Arkitektur N
06.02.2018
På restaurant Barr skulle Snøhetta gi Nordhavsregionen arkitektonisk identitet. Cnc-freste eikeblokker basert på molekylærstrukturen til byggkornet har skapt en lun atmosfære, men er ikke et helt tilfredsstillende svar på oppgaven.
Den store offentlige interessen for arkitektur det siste tiåret, er vel kun forbigått av medieoppmerksomheten rundt mat i alle former. Derfor er det kanskje litt rart at det eksplisitte møtet mellom disse to, restaurantarkitekturen, stort sett ikke vies mer oppmerksomhet enn en bisetning om akustikk eller belysning i avisenes anmeldelser. Unntaket er selvfølgelig om arkitektene er Snøhetta, og de tegner noe så spektakulært som en undervannsrestaurant.
Men Snøhetta tegner ikke bare restauranter under vann. Faktisk har de i det stille stått bak en rekke serveringssteder de seneste årene, inkludert noen Bølgen og Moi-filialer, matbarer på flyplasser, og en utvidelse av den høyprofilerte stjernerestauranten French Laundry i California. Og nå har de også gjort en lett transformasjon av Skandinavias viktigste restaurant noen sinne.
Forførelsens kunst
Som arkitektonisk disiplin må restaurantdesign fortone seg som en frigjørende oppgave. Premisset at restauranten skal legge til rette for en kortvarig og intens, sanselig opplevelse, gjør at (interiør-)arkitekten kan tillate seg ganske mye som han eller hun normalt ikke gjør. Skamløse pastisjer og historiske sitater hører med i en fransk bistro, for ikke å si wienerkafé, og liksomasiatiske elementer og kitschy lyssetting er slett ikke uglesett på en upscale sushi-restaurant. Dette er arkitektur i forførelsens tegn, der den arkitektoniske innrammingen handler om å hensette gjesten til et annet sted eller en annen tid.
Da de nynordiske restaurantene dukket opp for et drøyt tiår siden, snudde de om på denne formen for eskapisme. Steder som Maaemo i Oslo omfavnet en japansk tanke om at måltidet skulle klare å fange tiden og stedet akkurat her, akkurat nå. Sesong, lokale råvarer, lokale materialer. Ideen om stedets ånd gjenoppstod, og den kunne gjenskapes i form av en knudrete gulrot, glasert i honning fra Losetra. Og arkitekturen skulle skape et bakteppe for dette. Ektefølt og tilstedeværende, gjerne kjølig i fargetonene, mer kontemplativt og lavmælt i naturfarger og med naturmaterialer.
Og ingen restaurant var viktigere for denne bevegelsen enn Noma i København.
Rådyr, ikke rådyrt
I fjor flyttet Noma ut av lokalet de hadde vært i siden 2004, i førsteetasjen i et verneverdig pakkhus fra 1767 på Christianshavn
Gå til medietMen Snøhetta tegner ikke bare restauranter under vann. Faktisk har de i det stille stått bak en rekke serveringssteder de seneste årene, inkludert noen Bølgen og Moi-filialer, matbarer på flyplasser, og en utvidelse av den høyprofilerte stjernerestauranten French Laundry i California. Og nå har de også gjort en lett transformasjon av Skandinavias viktigste restaurant noen sinne.
Forførelsens kunst
Som arkitektonisk disiplin må restaurantdesign fortone seg som en frigjørende oppgave. Premisset at restauranten skal legge til rette for en kortvarig og intens, sanselig opplevelse, gjør at (interiør-)arkitekten kan tillate seg ganske mye som han eller hun normalt ikke gjør. Skamløse pastisjer og historiske sitater hører med i en fransk bistro, for ikke å si wienerkafé, og liksomasiatiske elementer og kitschy lyssetting er slett ikke uglesett på en upscale sushi-restaurant. Dette er arkitektur i forførelsens tegn, der den arkitektoniske innrammingen handler om å hensette gjesten til et annet sted eller en annen tid.
Da de nynordiske restaurantene dukket opp for et drøyt tiår siden, snudde de om på denne formen for eskapisme. Steder som Maaemo i Oslo omfavnet en japansk tanke om at måltidet skulle klare å fange tiden og stedet akkurat her, akkurat nå. Sesong, lokale råvarer, lokale materialer. Ideen om stedets ånd gjenoppstod, og den kunne gjenskapes i form av en knudrete gulrot, glasert i honning fra Losetra. Og arkitekturen skulle skape et bakteppe for dette. Ektefølt og tilstedeværende, gjerne kjølig i fargetonene, mer kontemplativt og lavmælt i naturfarger og med naturmaterialer.
Og ingen restaurant var viktigere for denne bevegelsen enn Noma i København.
Rådyr, ikke rådyrt
I fjor flyttet Noma ut av lokalet de hadde vært i siden 2004, i førsteetasjen i et verneverdig pakkhus fra 1767 på Christianshavn