Også Frp har imidlertid lagt inn et nærmest tilsvarende forslag, som bare knytter oppsigelsene til pandemien. Det vil dermed kunne få flertall når Stortinget behandler krisepakken i Stortinget.
Dette betyr at de som blir sagt opp i en nedbemanning skal stå først i køen ved en oppbemanning igjen hvis det har gått mindre enn 24 måneder.
- Spekulerer i pandemien
Dette har betydning for flere tusen permitterte.
- Vi frykter rett og slett at bedrifter bruker pandemien til å kvitte seg med de man ønsker å bli kvitt. På denne måten styrker vi retten for oppsagte til å komme tilbake. Et år går ganske raskt. Krisen ser ikke ut til å være over. Hotellene vil ikke være i full drift før i 2022. Derfor er dette en viktig sak, sier avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 10, Merethe Solberg til FriFagbevegelse.
Organisasjonsarbeider i samme avdeling, Svein Frode Pettersbakken, mener denne retten bør vare så lenge pandemien raser i landet.
- Problemet er at de som ryker ut nå kan risikere at koronakrisen varer lenger enn et år. Den har jo snart også vært her i et år, sier Pettersbakken til FriFagbevegelse.
Sier opp de som har jobbet lengst
Bare i Oslo er det i dag rundt 800 innmeldte permitterte ansatte innenfor kantiner, restauranter og hotellbransjen.
Helt siden begynnelsen av januar har Pettersbakken sittet i forhandlinger med kantineselskapet Compass Group - bedre kjent som Eurest - for nettopp å sikre en fortrinnsrett når pandemien har lagt seg.
Selskapet har sagt opp 288 kantinemedarbeidere - 214 bare i Oslo. Rundt 50 av de oppsagte er medlemmer av Fellesforbundet.
- Vi ser generelt en helt ny trend. De som må nedbemanne sier opp folk med lang ansiennitet. De ønsker å beholde kokker, men alle andre stillinger skal fjernes slik at det kan ansettes hotellmedarbeidere, sier Pettersbakken.
Widerøe godtok det
En som kan skrive under på viktigheten av dette, er hovedtillitsvalgt for de HK-ansatte i Widerøe Ground Handling.
662 medarbeidere i selskapet er enten hel- eller deloppsagt. Tilsammen rundt 300 årsverk.
TILLITSVALGT: Desirée Ojala, WGH.
Ylva Seiff Berge
- Vi ser at det kan ta tid før alt blir normalt igjen. Det er så mye kompetanse hos dem som er sagt opp, så det er viktig for oss å få de tilbake når det er behov for det. Derfor var det et av kravene vi stilte da det skulle nedbemannes, sier Desirée Ojala til FriFagbevegelse.
Tidligere HK-leders forslag
Det var stortingskandidat for Arbeiderpartiet i Oslo og tidligere forbundsleder i HK, Trine Lise Sundnes, som spilte inn at det må gjøres noe med fortrinnsretten i krisepakken som behandles på Stortinget.
Hun viser blant annet til en skyhøy ledighet i Oslo. Den er nærmere på ti enn fem prosent. Hun mener det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og bidra til at flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er over og hjulene gradvis kommer i gang igjen.
TIDLIGERE HK-LEDER: Trine Lise Sundnes.
Erlend Angelo
- Vi trenger en mer rettferdig krisepolitikk. Vi er dypt bekymret for at urettferdige nedbemanninger gjennom krisa ender med at fast ansatte erstattes med midlertidige når økonomien tar seg opp igjen.
Høyrepartiene har stemt ned rettferdige krav til kriseordningene, om å stoppe utbytter og hindre oppsigelser. Dette er fortsatt helt avgjørende å få på plass og vi vil fortsette å kjempe for det, sier Trine Lise Sundnes til FriFagbevegelse.
- Vi trenger også flere grep som treffer bredere enn støtteordningene. Vi må sikre at ikke folk blir skjøvet ut av arbeidslivet på en urettferdig måte som følge av pandemien.
Image-text:
AVTALE OM FORTRINNSRETT: Da Widerøe Ground Handling skulle nedbemanne, fikk HK-ansatte på plass en avtale om utvidet fortrinnsrett på egne stillinger under en ny oppbemanning.
Erlend Angelo
Extra-info:
Frykter stor omveltning i bransjer:
