Samferdsel
28.08.2019
De klart største godsvolumene fra Kina til Europa går sjøveien, som ikke desto mindre er utsatt for en voksende konkurranse fra jernbanen.
Etter at sjøveien fra Europa til Asia ble åpnet med de store oppdagelsene rundt år 1500, falt den gamle Silkeveien over land gradvis bort som transportåre. Senere forsterket den industrielle revolusjon en vestlig pågang som Kina forgjeves prøvde å motsette seg. Nå flytter tyngdepunktet over mot Kina igjen. Begrepet Silkeveien har fått en renessanse.
Les merEgentlig begynte det på 1960-tallet med et FN-framstøt kalt SRI - Silk Road Initiative - for utviklingshjelp rettet mot tilbakeliggende land langs den gamle handelsruten. Da Kina åpnet opp fra omkring 1980, Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og mange land langs strekningen ble selvstendige, kom det nye impulser for å binde Asia og Europa sammen over land.
Men det fikk først skikkelig tyngde da Kinas president Xi kom med sitt Belt and Road Initiative (BRI) i 2013, som både omfatter sjø- og landtransport. Det er således et utvidet silkeveibegrep som også omfatter «den maritime silkeveien».
Godstog
Noe av det som faller i øynene, er den voksende transporten
