Jeg er 50 år og fylkesleder i NSF Oslo. Jeg har vokst opp i en familie der min mor var sykepleier og etter hvert ble spesialsykepleier. Derfor har vi diskutert helsepolitikk og sykepleie rundt kjøkkenbordet så lenge jeg kan huske, noe som har gitt meg et godt fundament for å stille som kandidat som forbundsleder.
Disse diskusjonene har påvirket både mitt samfunnsengasjement og min tro på at vi må jobbe for et helsevesen som sikrer at alle får den hjelpen de trenger - når de trenger den. Samtidig har disse diskusjonene gjennom mange år gitt meg innblikk i styrker og svakheter ved helsevesenet.
Engasjert i studentpolitikken
Jeg valgte i utgangspunktet å gjøre noe helt annet enn å bli sykepleier. Jeg studerte varehandel med økonomi og ledelse. Det at jeg har med meg økonomiperspektivet, gjør at jeg er langt bedre rustet til å diskutere fag og sykepleie nettopp med dem som tenker mest på økonomi.
Men det ligger jo i kortene at jeg etter hvert ble sykepleier. Jeg begynte på deltidsutdanning i sykepleie i 1994. Det å ha en god utdanning er en forutsetning for å bli en god sykepleier. Jeg var heldig og gikk i en klasse med dyktige lærere og en herlig gruppe medstudenter.
Jeg hadde undervisningsformer som stimulerte, og jeg hadde lærerike praksisperioder der jeg ble godt ivaretatt som student. Sånn var det ikke for alle, og det var grunnen til at jeg i studietiden engasjerte meg i studentpolitikken, først på lokalt nivå og etter hvert som frikjøpt leder for alle helse- og sosialfagstudentene i Norge.
Jeg var med
