Gravplassen
20.06.2019
Årets fagdager i Ullensvang har satt vern og stedsidentitet som tema.
Bevaringsarbeid har i forskrift til gravferdsloven stått som en egen paragraf. Her står det også at kirkelig fellesråd kan vedta verneplaner. Vi er mange som har hatt dette på planen i mange år, kanskje kommet litt i gang, men aldri fått satt av nok tid og ressurser til arbeidet. Mange er usikre på hvordan man skal gripe det an og har dårlig samvittighet for at det aldri blir gjort.
Nå er det kommet en egen veileder om bevaringsarbeid, og på årets fagdager blir det mange foredrag med praktiske råd til hva som kan bevares, bør bevares og ikke trengs å bevares. I dette arbeidet er alle ansatte på gravplassene sentrale personer, og mange har arbeidet lenge og har uvurderlig kunnskap om gravplassens historie når det gjelder graver, gravminner, vegetasjon, personhistorier og tidstypiske perioder.
Bevaringsarbeid vil variere like mye som landet vårt er ulikt. For gravplasser plassert mellom knauser i havgapet til gravplasser i dalfører høgt til fjells, vil man på forskjellig vis måtte vektlegge hva som er bevaringsverdig utfra sin stedsidentitet.
Å stå alene om en oppgave som man kanskje er usikker på selv, kan fort bli et tungt prosjekt Det viktig å få med gode og riktige medlemmer i gruppen som skal lage en bevaringsplan. Her er det gode ressurser å hente hos ansatte på gravplassene, medlemmer i historielag, enkeltpersoner som har kunnskap og interesse for vegetasjon, estetikk, kunst og byggeskikk.
En god bevaringsplan kan legge grunnlag for at man får et undervisnings- og informasjonsopplegg som kan brukes både av barnehager, skoler og for turister.
En bevaringsplan med fokus på stedstilhørighet vil gi innbyggere i alle aldre kunnskap om kultur og tradisjon for lokalsamfunnet og kommunen de bor i.
Vi ser fram til fagdager som kan gi oss verdifulle innspill og motivasjon til arbeidet vi er i gang med og for noen en inspirasjon til å starte.
Frem til da ønsker jeg alle en riktig god sommer!
Les opprinnelig artikkelNå er det kommet en egen veileder om bevaringsarbeid, og på årets fagdager blir det mange foredrag med praktiske råd til hva som kan bevares, bør bevares og ikke trengs å bevares. I dette arbeidet er alle ansatte på gravplassene sentrale personer, og mange har arbeidet lenge og har uvurderlig kunnskap om gravplassens historie når det gjelder graver, gravminner, vegetasjon, personhistorier og tidstypiske perioder.
Bevaringsarbeid vil variere like mye som landet vårt er ulikt. For gravplasser plassert mellom knauser i havgapet til gravplasser i dalfører høgt til fjells, vil man på forskjellig vis måtte vektlegge hva som er bevaringsverdig utfra sin stedsidentitet.
Å stå alene om en oppgave som man kanskje er usikker på selv, kan fort bli et tungt prosjekt Det viktig å få med gode og riktige medlemmer i gruppen som skal lage en bevaringsplan. Her er det gode ressurser å hente hos ansatte på gravplassene, medlemmer i historielag, enkeltpersoner som har kunnskap og interesse for vegetasjon, estetikk, kunst og byggeskikk.
En god bevaringsplan kan legge grunnlag for at man får et undervisnings- og informasjonsopplegg som kan brukes både av barnehager, skoler og for turister.
En bevaringsplan med fokus på stedstilhørighet vil gi innbyggere i alle aldre kunnskap om kultur og tradisjon for lokalsamfunnet og kommunen de bor i.
Vi ser fram til fagdager som kan gi oss verdifulle innspill og motivasjon til arbeidet vi er i gang med og for noen en inspirasjon til å starte.
Frem til da ønsker jeg alle en riktig god sommer!
