Ylva Stokke Westad
Filosof og sykepleierstudent
Cathrine Krøger har i flere kronikker, intervjuer og kommentarer beskrevet et heller absurd møte med sykepleiestudiet, og det er det flere av oss som setter umåtelig stor pris på. For å sitere en (studie)venninne: Endelig er det noen som viser verden hvilket vanvidd som tidvis råder i faget.
Teori og praksis
Slik jeg leser Krøger er det hovedsakelig to områder hun har rettet oppmerksomheten mot: Det ene er forholdet mellom mengden teori og mengden praksis i sykepleieutdanningen (ifølge henne kan man ved Høgskolen i Oslo og Akershus gå gjennom studiet uten noen gang å ha satt en sprøyte). Det andre er forhold ved teorien i seg selv, og da kanskje særlig pensumlitteraturen.
I forlengelsen av det kan man kanskje si at to sider ved sykepleieyrket settes opp imot hverandre: Den praktiske, pasientnære sykepleien som forutsetter kunnskap og ferdigheter i og om prosedyrer, anatomi, sykdomslære og psykologi, mot de mer koordinerende, oppsummerende, administrative, og ja, teoretiske aspektene.
Laber begeistring
Jeg er filosof og sykepleiestudent, og akkurat som Krøger tenkte også jeg at sykepleie er et yrke som gir konkret relevans til min teoretiske utdannelse. Etter to år som sykepleiestudent er begeistringen heller laber: Fra å glede meg til å lære meg et solid fag, noe håndfast og nyttig, sitter jeg nå med en opplevelse av jevn frustrasjon og enda verre: en mangelfull tillit til (nyutdannet) helsepersonell. Jeg vet altfor godt hva sykepleiere lærer - eller rettere sagt ikke lærer - til å være trygg på at jeg blir ivaretatt ved sykdom. Kvaliteten på studiet er rett og slett for lav.
Blir godt trent
Ting ser likevel muligens noe annerledes ut sett fra en liten høyskole i distriktet. For oss inneholder studiet minst to praksisperioder i sykehus (en medisinsk og en kirurgisk), i tillegg til flere andre praksisperioder i blant annet sykehjem.
Vi vil, med andre ord, være godt trent i praktiske prosedyrer i løpet av de tre årene vi har til å lære oss yrket. Vi kan sette en sprøyte eller legge et kateter. I tillegg har vi en solid undervisning i anatomi, fysiologi og biokjemi med en egen, 6 timers eksamen kun i det emnet (og da ikke disse ulne hybridene av eksamener som Krøger trekker frem).
I tillegg kommer egne eksamener i sykdomslære og psykologi.
