Foto: Ola Sæther
Høsten 2017 ble museumsdirektør Tone Lindheims notater om ansattes innsats og evner spredt til ansatte på Naturhistorisk museum av en anonym varsler. Også flere medier fikk tilsendt varslerens dokumenter, i tillegg til en rekke andre mottakere.
Varslere står imidlertid ikke fritt til å varsle slik de selv vil, påpeker varslerforsker Sissel Trygstad på Fafo. Derfor er hun noe skeptisk til NHM-varslerens framgangsmåte.
- Et felt fullt av gråsoner
Arbeidsmiljøloven sier tydelig at arbeidstakere har rett til å varsle på en forsvarlig måte om kritikkverdige forhold der de jobber (se faktaboks). Samtidig er varsling er et «felt fullt av gråsoner og vanskelige grenseoppganger», beskriver Trygstad:
- Hva er for eksempel forskjellen på å levere en klage og å levere et varsel? Hva er kritikkverdige forhold? Når er noe en trakasseringssak, og når er det en personalsak? Når er det faglig uenighet og når er det faglig uforsvarlighet?
Dette sier arbeidsmiljøloven
2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.
