Ylva Stokke Westad
Filosof og sykepleierstudent
Katrine Krøger skriver i sitt siste innlegg i utdanningsdebatten at hun er:
Sjokkert over et studium som dundrer i vei uten hensyn til intern motstand, studentfrafall, skyhøy strykprosent -og påviselig dårlige resultater både når det gjelder sykepleieforskningen og sykepleieres mangel på praktiske ferdigheter.
For meg er det ingen tvil om at dette studiet kunne vært bedre. Likevel er jeg usikker på hvorvidt høy strykprosent nødvendigvis er et godt mål på nettopp det.
Selvfølgelig: om det er slik at vi som samfunn går glipp av gode sykepleiere fordi studentene stryker på meningsløse eksamensoppgaver, har vi stilt oss dårlig. Om vi studenter derimot stryker fordi vi ikke har nok kunnskap til å faktisk kunne ta det ansvaret sykepleieyrket innebærer, er det en umåtelig bra ting. Det er med andre ord årsaken til stryk som er det vesentlige.
Jeg har nevnt før at jeg tror virkeligheten er noe annerledes på de små sykepleieutdanningene, sammenlignet med Høyskolen i Oslo og Akershus. På min høyskole har det også, på enkelte fag, vært skyhøy strykprosent, men da i essensielle fag som anatomi, fysiologi og biokjemi og psykologi -fag som nettopp ikke er preget av dette akademiske jåleriet som Krøger så treffende kaller det. Faktisk kan jeg fortsatt ikke huske å ha fått en eksamensoppgave jeg har opplevd som meningsløs.
Jeg for min del blir ikke nevneverdig bekymret om vi studenter stryker fordi vi ikke forstår aksjonspotensialet, renin-angiotensin-aldosteronsystemet, grunnleggende læringsteori, forskjellen på kausalitet og samvariasjon eller bekreftelsestilbøyeligheten for den saks skyld. Snarere tvert i mot.
Her har vi samlet alle innspillene i Krøgerdebatten.
Jeg vil heller ha en synlig sykepleiemangel enn en usynlig. Jeg vil heller ha (for) få sykepleiere som er riktig gode, enn å løse utfordringene med å la alle som starter studiet slippe igjennom, nesten uavhengig av kompetanse.
Videre påpeker Krøger at det har vært øredøvende stille fra læringsstedene, noe jeg er helt enig i -med Nortvedt ganger to som hederlig unntak (de oppfordrer jo nettopp lærestedene til å komme på banen i sitt siste innlegg).
Jeg ønsker at lærestedene faktisk tar tak, debatte
