Bedre Skole
09.09.2022
Utdanning for bærekraftig utvikling er en viktig del av løsningen for å skape en varig omstilling i samfunnet. Risør videregående skole har prøvd ut hvordan man kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige og praktiske bærekraftsprosjekter i samarbeid med lokalsamfunnet.
Hele Skole-Norge jobber nå med å gjøre fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene relevante og konkrete for sine elever. De store utfordringene er tverrfaglige av natur og krever nye måter å tenke og handle på. Den grønne omstillingen krever endringer i både praktiske handlinger, nye samfunnsstrukturer og kulturelle verdensforståelser (O'Brien, 2019). Hvordan kan skolen være en lærings- og endringsarena for å utforske fremtidens omstilling? Hvordan kan vi jobbe på tvers av fagene for å adressere de store samfunnsutfordringene og legge til rette for handlingskompetanse?
Risør skole har gjennom et toårig forskningsprosjekt utviklet og testet en utforskende undervisningsmetode for bærekraftig utvikling gjennom tverrfaglig arbeid. Skolens mål med dette arbeidet har vært at elevene skal forstå, forandre og forbedre verden. I denne artikkelen deler vi erfaringer for å gi andre lærere og skoler råd og praktiske tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekter. Det handler både om å forstå skolen som endringsarena, om å sikre lærerens deltakelse og eierskap og om selve organiseringen og metodisk utvikling av undervisningspraksis. Ikke minst er det avgjørende hvordan det legges til rette for elevmedvirkning og samskaping med lokalsamfunnet. Til slutt reflekterer vi over vurderingskriterier og diskuterer læring og fremtidige muligheter.
Skolen som endringsarena
For å lykkes med å utvikle elevenes tenkemåte må skolen være en arena for bærekraftig utvikling og endring på flere nivåer. Det kan handle om skolens bruk av ressurser, fysisk utforming og praktisk arbeid, men det viktigste er at skolens ledelse skaper en arena som gir tid og rom til å utvikle nye undervisningspraksiser. Det kan handle om å få faglig påfyll og om at profesjonsfellesskapet får tid til utviklingsarbeid, utprøving og erfaringsdeling.
Eierskap hos lærerne
Det aller viktigste for å lykkes med tverrfaglig arbeid er lærernes engasjement og motivasjon for å planlegge og gjennomføre ny undervisning med sine elever. Lærere er opptatt av elevenes læringsutbytte (og eksamensforberedelse), men også av elevenes trivsel og motivasjon. For mange lærere er det uvant å jobbe med tverrfaglig undervisning, og det kan føles uforutsigbart når elever skal jobbe med et komplekst tema og selv være med å utforme problemstillinger - der heller ikke læreren har et svar.
For andre oppleves det som spennende og motiverende å kaste seg ut i ukjente praksiser og teste ut ny metodikk. Vår erfaring viser at det derfor er viktig å engasjere lærerne tidlig og designe gode prosesser for involvering, diskusjon og innhenting av kunnskap. En fremgangsmåte kan være å la alle lærerne på både yrkesfag og studiespesialiserende presentere sine ideer til tverrfaglig tema for hverandre. Sammen velger de noen få prosjekter som kan utvikles.
På Risør vgs. har vi blant annet hatt en aksjon for rydding av havbunnen sammen med Risør Undervannsklubb og Skjærgårdstjenesten, og et 30-dagers endringseksperiment kalt cChallenge (O'Brian & Sygna, 2022) i samarbeid med Risør kommune og en lokal kunstner. Vår erfaring er at det er viktig å gi lærerne autonomi i planlegging og gjennomføring. Det kan også være smart å begynne med noen mindre prosjekter som kan vokse seg større over tid.
Organisering
Tverrfaglig arbeid må prioriteres om det skal bli en suksess, og det ansvaret ligger hos skoleledelsen. Skoleledelsen må legge til rette for et systematisk arbeid med kompetanseheving, både innen fagtematikk og metodikk. Vår erfaring er at det kan være lurt å la alle faggrupper ta sin del av ansvaret. Hver fagseksjon kan for eksempel ha ansvar for å planlegge ett faglig opplegg for et større tverrfaglig tema for profesjonsfellesskapet hvert skoleår, for eksempel utenforskap, energi, skjermtid, klima, sirkulærøkonomi mm. Det kan være å invitere en ekstern foredragsholder og planlegge for tverrfaglige gruppediskusjoner. Dette vil også trene evnen til og motivasjonen for samarbeid.
Det kan også trenes på metodikk for å utvide den didaktiske verktøykassen og forståelsen av hva
Gå til medietRisør skole har gjennom et toårig forskningsprosjekt utviklet og testet en utforskende undervisningsmetode for bærekraftig utvikling gjennom tverrfaglig arbeid. Skolens mål med dette arbeidet har vært at elevene skal forstå, forandre og forbedre verden. I denne artikkelen deler vi erfaringer for å gi andre lærere og skoler råd og praktiske tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekter. Det handler både om å forstå skolen som endringsarena, om å sikre lærerens deltakelse og eierskap og om selve organiseringen og metodisk utvikling av undervisningspraksis. Ikke minst er det avgjørende hvordan det legges til rette for elevmedvirkning og samskaping med lokalsamfunnet. Til slutt reflekterer vi over vurderingskriterier og diskuterer læring og fremtidige muligheter.
Skolen som endringsarena
For å lykkes med å utvikle elevenes tenkemåte må skolen være en arena for bærekraftig utvikling og endring på flere nivåer. Det kan handle om skolens bruk av ressurser, fysisk utforming og praktisk arbeid, men det viktigste er at skolens ledelse skaper en arena som gir tid og rom til å utvikle nye undervisningspraksiser. Det kan handle om å få faglig påfyll og om at profesjonsfellesskapet får tid til utviklingsarbeid, utprøving og erfaringsdeling.
Eierskap hos lærerne
Det aller viktigste for å lykkes med tverrfaglig arbeid er lærernes engasjement og motivasjon for å planlegge og gjennomføre ny undervisning med sine elever. Lærere er opptatt av elevenes læringsutbytte (og eksamensforberedelse), men også av elevenes trivsel og motivasjon. For mange lærere er det uvant å jobbe med tverrfaglig undervisning, og det kan føles uforutsigbart når elever skal jobbe med et komplekst tema og selv være med å utforme problemstillinger - der heller ikke læreren har et svar.
For andre oppleves det som spennende og motiverende å kaste seg ut i ukjente praksiser og teste ut ny metodikk. Vår erfaring viser at det derfor er viktig å engasjere lærerne tidlig og designe gode prosesser for involvering, diskusjon og innhenting av kunnskap. En fremgangsmåte kan være å la alle lærerne på både yrkesfag og studiespesialiserende presentere sine ideer til tverrfaglig tema for hverandre. Sammen velger de noen få prosjekter som kan utvikles.
På Risør vgs. har vi blant annet hatt en aksjon for rydding av havbunnen sammen med Risør Undervannsklubb og Skjærgårdstjenesten, og et 30-dagers endringseksperiment kalt cChallenge (O'Brian & Sygna, 2022) i samarbeid med Risør kommune og en lokal kunstner. Vår erfaring er at det er viktig å gi lærerne autonomi i planlegging og gjennomføring. Det kan også være smart å begynne med noen mindre prosjekter som kan vokse seg større over tid.
Organisering
Tverrfaglig arbeid må prioriteres om det skal bli en suksess, og det ansvaret ligger hos skoleledelsen. Skoleledelsen må legge til rette for et systematisk arbeid med kompetanseheving, både innen fagtematikk og metodikk. Vår erfaring er at det kan være lurt å la alle faggrupper ta sin del av ansvaret. Hver fagseksjon kan for eksempel ha ansvar for å planlegge ett faglig opplegg for et større tverrfaglig tema for profesjonsfellesskapet hvert skoleår, for eksempel utenforskap, energi, skjermtid, klima, sirkulærøkonomi mm. Det kan være å invitere en ekstern foredragsholder og planlegge for tverrfaglige gruppediskusjoner. Dette vil også trene evnen til og motivasjonen for samarbeid.
Det kan også trenes på metodikk for å utvide den didaktiske verktøykassen og forståelsen av hva
