Din Hørsel
09.12.2022
Når unge med hørselsnedsettelse strever psykisk, får de en ekstra byrde med på kjøpet: De må lære opp hjelperne både med tilrettelegging og med å forstå hva det innebærer å være hørselshemmet.
I mangel på tolk eller annen tilrettelegging må de ta med mamma eller pappa for å snakke med fastlegen, selv om de for lengst har passert 20 år. De har kun mulighet til å kontakte fastlegen via telefon, selv om de er avhengige av å kunne kommunisere skriftlig. De opplever at hjelpere i helsevesenet har liten kunnskap om hvordan en hørselsnedsettelse påvirker hverdagen og helsen.
Intervju med 18 unge
Dette er eksempler på hvorfor unge hørselshemmede føler seg lite ivaretatt i møtet med psykiske helsetjenester. Erfaringene kommer frem i en intervjustudie blant 18 ungdommer i alderen 16 til 25 år og er en del av UngHørt-prosjektet i regi av Mental Helse Ungdom. Forskningsprosjektet er gjort i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo. Prosjektet har vært støttet av Stiftelsen Dam.
Annenrangs tilbud
Gå til medietIntervju med 18 unge
Dette er eksempler på hvorfor unge hørselshemmede føler seg lite ivaretatt i møtet med psykiske helsetjenester. Erfaringene kommer frem i en intervjustudie blant 18 ungdommer i alderen 16 til 25 år og er en del av UngHørt-prosjektet i regi av Mental Helse Ungdom. Forskningsprosjektet er gjort i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo. Prosjektet har vært støttet av Stiftelsen Dam.
Annenrangs tilbud
