Bedre Skole
28.05.2021
Mange elever opplever det som vanskelig å lese fagtekster i historiefaget. I et aksjonsforskningsprosjekt har man arbeidet systematisk med fagskriving og kildevurdering, og lagt til rette for bruk både av multiple tekster og andre fagtekster.
Denne artikkelen springer ut fra erfaringer i et forskningsog utviklingsarbeid i historiefaget ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim i perioden 2017?2019. Charlottenlund videregående skole er en universitetsskole i samarbeid med Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim, Lærerutdanningen. Forsknings- og utviklingsprosjekter hos oss er en del av dette samarbeidet.
Prosjektet er gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt, der lærere har forsket på egen praksis i samarbeid med en ekstern forsker. I ni klasser på vg2, med til sammen 234 elever, ble det gjennomført fordypningsemner i løpet av skoleåret. Elevene fikk i oppgave å skrive en fagtekst basert på utvalgte kilder, samtidig som de fikk instruksjoner i lesestrategier og skrivestøtte i form av modelltekster og skriverammer. Modelltekstene ble hentet fra studenter ved NTNU og fra tidlige elevers arbeid. Datamaterialet består av spørreundersøkelser og intervju med både elever og lærere, innleverte elevtekster og observasjoner i klasserommet. Påfølgende skoleår ble prosjektet videreført for de samme elevene, nå på vg3, med utgangspunkt i erfaringene fra året før. Elevene ble denne gang utfordret på å forsvare sin egen skriftlige besvarelse i en muntlig presentasjon.1
Fagområdene for vg2-prosjektet var ett sosialhistorisk emne, «Pest og pandemier», og ett kulturhistorisk emne, «Myndighetene møter folkekulturen ? om trolldom og hekser i tidlig nytid». Prosjektet på vg3, våren 2019, dreide seg om emnet «Mellom krig og fred 1918-1945». Elevene fikk her velge fritt mellom flere ulike fagområder fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig, som «Sykes-Picotavtalen og delingen av Midtøsten», «Flukt, deportasjon og redning», «Motstand mot okkupasjonsmakt», «Den store depresjonen», «Tyskere og allierte i Sverige», «'Konspiranoia' i mellomkrigstiden: - Sions Vises protokoller», «Lebensborn» og «Tysker-jentene», for å nevne noen.
Kunnskapsorientert versus og problemorientert undervisning
Trolig er det to hovedsyn på historieundervisningen i norsk skole. Det mest dominerende har vært et tradisjonelt kunnskapsorientert, historiedidaktisk fagsyn. Her har en vært opptatt av breddeundervisning med innslag av kanoniserende kunnskapssyn på historiske hendelser og historisk utvikling. I denne artikkelen argumenter vi for en undersøkende og problemorientert undervisning som aktiverer og motiverer elevene på en annen måte. Hensikten er å øke og kvalifisere elevenes styrker og kompetanser i faget.2
Lesing av kildetekstene var kanskje den største utfordringen for elevene. Vi valgte å ta opp i prosjektet ideene fra Sam Wineburg (1991, 2000) hvor det framkommer flere interessante funn fra flere studier blant både historikere og elever. Informantene er bedt om å tenke høyt mens de leser og vurdere motstridende og fragmenterte tekster om historiske hendelser og erfaringer. I disse studiene identifiseres tre viktige strategier som ekspertene på fagfeltet bruker, men som er ukjent for elevene i historiefaget. Det dreier seg om kritisk bruk av kilder, kontekstualisering og til slutt sammenligning av informasjon. Ekspertene vil gjerne sette tekstene inn i en kontekstuell sammenheng og stiller spørsmål til kildene om troverdighet og om det finnes andre versjoner av h
Gå til medietProsjektet er gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt, der lærere har forsket på egen praksis i samarbeid med en ekstern forsker. I ni klasser på vg2, med til sammen 234 elever, ble det gjennomført fordypningsemner i løpet av skoleåret. Elevene fikk i oppgave å skrive en fagtekst basert på utvalgte kilder, samtidig som de fikk instruksjoner i lesestrategier og skrivestøtte i form av modelltekster og skriverammer. Modelltekstene ble hentet fra studenter ved NTNU og fra tidlige elevers arbeid. Datamaterialet består av spørreundersøkelser og intervju med både elever og lærere, innleverte elevtekster og observasjoner i klasserommet. Påfølgende skoleår ble prosjektet videreført for de samme elevene, nå på vg3, med utgangspunkt i erfaringene fra året før. Elevene ble denne gang utfordret på å forsvare sin egen skriftlige besvarelse i en muntlig presentasjon.1
Fagområdene for vg2-prosjektet var ett sosialhistorisk emne, «Pest og pandemier», og ett kulturhistorisk emne, «Myndighetene møter folkekulturen ? om trolldom og hekser i tidlig nytid». Prosjektet på vg3, våren 2019, dreide seg om emnet «Mellom krig og fred 1918-1945». Elevene fikk her velge fritt mellom flere ulike fagområder fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig, som «Sykes-Picotavtalen og delingen av Midtøsten», «Flukt, deportasjon og redning», «Motstand mot okkupasjonsmakt», «Den store depresjonen», «Tyskere og allierte i Sverige», «'Konspiranoia' i mellomkrigstiden: - Sions Vises protokoller», «Lebensborn» og «Tysker-jentene», for å nevne noen.
Kunnskapsorientert versus og problemorientert undervisning
Trolig er det to hovedsyn på historieundervisningen i norsk skole. Det mest dominerende har vært et tradisjonelt kunnskapsorientert, historiedidaktisk fagsyn. Her har en vært opptatt av breddeundervisning med innslag av kanoniserende kunnskapssyn på historiske hendelser og historisk utvikling. I denne artikkelen argumenter vi for en undersøkende og problemorientert undervisning som aktiverer og motiverer elevene på en annen måte. Hensikten er å øke og kvalifisere elevenes styrker og kompetanser i faget.2
Lesing av kildetekstene var kanskje den største utfordringen for elevene. Vi valgte å ta opp i prosjektet ideene fra Sam Wineburg (1991, 2000) hvor det framkommer flere interessante funn fra flere studier blant både historikere og elever. Informantene er bedt om å tenke høyt mens de leser og vurdere motstridende og fragmenterte tekster om historiske hendelser og erfaringer. I disse studiene identifiseres tre viktige strategier som ekspertene på fagfeltet bruker, men som er ukjent for elevene i historiefaget. Det dreier seg om kritisk bruk av kilder, kontekstualisering og til slutt sammenligning av informasjon. Ekspertene vil gjerne sette tekstene inn i en kontekstuell sammenheng og stiller spørsmål til kildene om troverdighet og om det finnes andre versjoner av h
