- Neimen hallo, velkommen tilbake!
- Jo takk - det er nå bare for ei lita stund!
Tove Elise Madland (56) parerer uanstrengt smil og hyggelige kommentarer på sin heseblesende ferd gjennom korridorene på Vindafjordtunet sjukeheim. På noe som må være rekordtid, selv for en erfaren helsefagarbeider, har Madland spritet hender, byttet fra dongerikjole og joggesko til blå skjorte, hvit bukse og helsesandaler, posert for fotografen, spritet hender igjen og i lange klyv tilbakelagt atskillige trappetrinn og korridormeter for å rekke rapporten på demensavdelingen.
Madland hater å komme for seint.
I to inneklemte uker mellom et årelangt vikariat som ordfører, en kjapp sommerferie i Finnmark og den forestående valgkampen, må Rogaland Arbeiderpartis tredjekandidat på jobb. Det synes hun er helt strålende.
ELSKER JOBBEN: - Å være helsearbeider er ikke en bryter du slår av når du går fra jobb, sier Tove Elise Førland. Da hun vikarierte som ordfører under pandemien, ble den manglende bryteren en utfordring.
Jan Kåre Ness
Tove Elise Olsen, som hun en gang het, er født inn i bedehusmiljøet på Randaberg, utenfor Stavanger. Oppveksten var preget av kirkegang og søndagsskole, men også av politiske diskusjoner. Hjemme på Randaberg var det Jesus og Arbeiderpartiet som gjaldt, og mormor som satte standarden:
- Hun vasket tog, var fagforeningskvinne og demonstrerte nestekjærlighet og solidaritet i praksis.
{s1}
Som tenåring drømte hun om å reise ut i verden og utrydde fattigdom, ja, gjøre verden litt mer rettferdig. KrFs Hilde Frafjord Johnson var forbildet. Tove Elise fikk verken utryddet fattigdommen eller reist langt. Heldigvis trenger man ikke det for å gjøre noe med urettferdighet.
Etter videregående giftet hun seg og flyttet til Vindafjord, litt lenger nord i fylket, fikk sin første av tre sønner og ble tilkallingsvikar på det lokale sykehjemmet.
PÅ HELTID: Tove Elise Førland har jobbet 33 år som helsearbeider i Vindafjord kommune. Det tok henne 22 år å få hel stilling.
Jan Kåre Ness
Da hun fikk fast stilling i 1992, meldte hun seg inn i Kommuneforbundet, som i 2003 slo seg sammen med Norsk Helse- og sosialforbund og ble Fagforbundet.
Da KrF. gikk inn for at minst 1 prosent av Norges bruttoinntekter skulle gå til bistand, meldte hun seg inn der også.
- Partivalget var et slags ungdomsopprør. Et behov for å vise at jeg tenkte annerledes, selv om jeg var veldig rød. Hjemme hadde de nok helst sett at jeg valgte AP.
På arbeidsplassen ble Tove Elise raskt tillitsvalgt. Og - vipps - havnet hun i kommunestyret. Sånn er det ifølge Madland ofte på mindre steder: Sier du «ja» én gang, blir du straks spurt igjen. Selv har hun, i tillegg til fagforeningsvervene, vært leder i menighetsrådet, sittet i fellesrådet, engasjert seg i 4H og søndagsskole og vært fotballtrener. For å nevne noe.
I 2019 ble hun varaordfører. Og da Senterparti-ordfører Ole Johan Vierdal ramlet ned fra hyttetaket i fjor sommer, ble helsefagarbeideren vikar-ordfører.
- Å være helsearbeider er ikke en bryter du slår av. Du har det alltid i deg.
{s2}
- Mens kollegene mine sprang beina av seg, måtte jeg stå utenfor og snakke. Men som kommunedirektøren sa: «Nå er din oppgave å kommunisere hva dette dreier seg om.»
En utfordring var at nøyaktig hva det dreide seg om, det visste ordførervikaren, i likhet med alle andre, bare sånn delvis. Likevel var det altså hennes oppgave å fortelle nesten 9000 innbyggere at nå ble ikke bare sykehjemmet, men skoler, barnehager, butikker - ja, alt i bygda - stengt.
- Jeg måtte bare være ærlig og si som sant var, at jeg v
