Om man kjenner taushetspliktreglene og prinsippene bak, så vil det ofte vise seg at handlingsrommet er større enn mange tror.
Mange tenker vel at reglene om taushetsplikt er noe de har ganske bra kunnskaper om. Men etter å ha holdt del kurs for ansatte i oppvekstsektoren, har jeg inntrykk av at det for de flestes vedkommende kan være nyttig å gå gjennom reglene. Det trengs en bevisstgjøring om taushetspliktens innhold, og også en gjennomgang taushetspliktreglene når det gjelder samarbeid med andre etater eller samarbeidspartnere. I skolen er det mange som tenker at taushetspliktsreglene hindrer samarbeid, men kan man reglene, så er det gode muligheter og rom for samarbeid innad i skolen og med andre instanser.
Hvem har taushetsplikt?
Alle som jobber i skolen, har taushetsplikt. Det vil si at alle ansatte: lærere, skoleledere, assistenter, administrativt personale, vaktmestre og renholdspersonale osv. er omfattet av taushetsplikten.
Ansatte i skolen, både offentlige skoler og friskoler, har forvaltningsmessig taushetsplikt. De reglene som gjelder taushetsplikten, er å finne i forvaltningsloven (se note 1). Hovedregelen står i forvaltningsloven paragraf 13:
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med arbeidet får vite om 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til dem som opplysningen angår.
Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Denne artikkelen tar ikke for seg taushetsplikten om tekniske innretninger osv. bare taushetsplikten som gjelder personlige forhold. Det er rektor ved skolen som har ansvar for at ansatte blir informert om taushetsplikten og hva det innebærer å ha taushetsplikt (se note 2). Brudd på taushetsplikten kan være straffbart (se note 3).
Noen offentlig ansatte har en strengere taushetsplikt
Ansatte i barneverntjenesten og sosialtjenesten har en strengere taushetsplikt enn de som arbeider i skolen. Helsepersonell har sin taushetsplikt regulert i helsepersonelloven (se note 4).
Taushetsplikt, opplysningsrett/taushetsrett og opplysningsplikt
Når taushetsplikten beskrives, er det vanlig snakke om tre begreper: taushetsplikt, opplysningsrett/taushetsrett og opplysningsplikt. Taushetsplikt innebærer at det er enkelte opplysninger du plikter å holde taushet om. Opplysningsrett betyr at enkelte opplysninger kan du velge å holde taushet om, eller du kan velge om du vil bringe dem videre. Opplysningsretten gir muligheter til kommunikasjon og samarbeid. Opplysningsplikten trer inn når lærere har plikt til å gi opplysninger videre, for eksempel til barneverntjenesten.
GDPR-personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger
Sommeren 2018 trådte EUs nye personvernforordning (GDPR) (se note 5)i kraft. Personvernet er styrket, og nye plikter er innført. En viktig intensjon med det nye regelverket er å endre måten private og offentlige virksomheter forholder seg til personvern og personopplysninger på. Den enkelte har fått flere og klarere rettigheter, og virksomhetene har fått flere plikter og et større ansvar. Dersom personopplysninger skal behandles, må det kunne vises til en hjemmel.
En personopplysning er en opplysning eller vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, slik som for eksempel navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, IP-adresse, bilnummer, bilder, fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) og fødselsnummer (både fødsels
