Global oppvarming er vår tids største helsetrussel. Dessverre har helsesektoren bidratt til økt forbruk og forurensning gjennom sitt virke, sine bygningskonstruksjoner og sin aktivitet.
Brasilianske sykehus bruker 10,6 prosent av den kommersielle energien, NHS i Storbritannia er ansvarlig for om lag en fjerdedel av utslippene, og i USA står helsevesenet for det største forbruket av kreftfremkallende kjemikalier (1).
Hva er miljøstatus i norsk helsevesen?
Hvordan står det til i Norge? Ifølge energi- og klimaregnskapet i Helse Bergen HF i 2017 står kategorien «Medisinsk og helse» for 47 prosent av det totale utslippet i 2014 og 45 prosent i 2015.
Utslippene knyttet til innkjøp har økt jevnt. Utslippene fra pasientbehandling har økt i samme periode, og utslippene knyttet til årsverk er uforandret.
Haukeland universitetssjukehus' (HUS) største utslippskilde er innkjøp av varer og tjenester, og det er i den kategorien HUS kan gjøre store tiltak gjennom å sette spesifikke miljø- og klimakrav når de kjøper varer og tjenester.
Helsetjenesten jobber målrettet, men sykepleierne kan bidra mer.
Medisinske forbruksvarer har en økning på 26 prosent i utslipp fra økt forbruk (2). Antakelig er disse tallene nokså like ved andre helseforetak, så vi ser at mye er ugjort også i Norge på