Sykepleien
25.09.2017
Hva handler egentlig streiken i Kreftforeningen om? Når Jannicke Rabben svarer på det, merker hun at få egentlig vet hva en tariffavtale er.
En dame kommer småspringende til Dronningens gate fra Oslo S med en svær metallkoffert på slep. Hun blir møtt med klemmer og latter av flere oransjekledte damer og en mann. Hun vrenger av seg en mosegrønn ullgenser og drar på seg lik T-skjorte-uniform som de andre.
Her har de 25 streikende sykepleierne i Kreftforeningen en markering. «LØFTEBRUDD» står det med store bokstaver på T-skjortene. En soleklar hentydning til det generalsekretær Anne Lise Ryel lovet i et møte med tillitsvalgte. Det var før Kreftforeningen skiftet arbeidstakerorganisasjon fra Virke til NHO Abelia: Endringen skulle ikke gå ut over lønns- eller arbeidsforhold.
Noen går rett forbi de streikende, andre stopper opp og snakker og tar imot A4-ark med informasjon, noen gir dem klemmer.
MASSIV STØTTE
Streiken har pågått i over tre måneder og har så å si hele fagforeningsnorge i ryggen. Alle, fra Legeforeningen til LO, mener den er viktig. Likevel er det få på gata som har hørt om den og enda færre som vet hva den handler om, viste et TV2-nyhetsinnslag tidligere i sommer.
Jannicke Rabben mener det er fordi streiken er så tariffteknisk og komplisert å forklare.
- Hva sier kollegene deres?
- Mange støtter oss og sier vi må stå på. Noen synes vi er kjempeteite og ber oss komme oss tilbake på jobb. Og så har vi ledelsen som er klare på at de synes dette er tull. Blant fagforeningene på huset har vi fått aktiv støtte fra Forskerforbundet og Negotia, men ikke fra Juristforbundet og Samfunnsviterne, sier Rabben.
- Hva sier generalsekretæren når du konfronterer henne med løftet hun ga dere?
- Ryel ser ikke på meg når hun går forbi. Hun viser tydelig at hun ikke ville snakke med oss.
DATTER AV AMMUNISJONSOFFISER
Etter streikemarkeringen sjekker Rabben inn på hotell for n'te gang i år. Denne gangen er det Comfort på Karl Johans gate.
- Det er billigere enn mange andre hoteller, dessuten har det treningsrom, forklarer hun på en slags sørlandsdialekt som av og til bryter mot nordligere tonefall.
Hun bodde på Senja til hun var elleve år, før familien flyttet til Kristiansand hvor hun fremdeles har bostedsadresse. Som datter av en ammunisjonsoffiser i forsvaret tåler hun en smell:
- Jeg er et utpreget B-menneske, så faren min vekket meg med reveljen: «Stå opp din gris, stå opp din gris! »
Rabben triller kofferten ved siden av seg bort til glassheisen på hotellet. Hun har sikret seg klesbytte til ti
Gå til medietHer har de 25 streikende sykepleierne i Kreftforeningen en markering. «LØFTEBRUDD» står det med store bokstaver på T-skjortene. En soleklar hentydning til det generalsekretær Anne Lise Ryel lovet i et møte med tillitsvalgte. Det var før Kreftforeningen skiftet arbeidstakerorganisasjon fra Virke til NHO Abelia: Endringen skulle ikke gå ut over lønns- eller arbeidsforhold.
Noen går rett forbi de streikende, andre stopper opp og snakker og tar imot A4-ark med informasjon, noen gir dem klemmer.
MASSIV STØTTE
Streiken har pågått i over tre måneder og har så å si hele fagforeningsnorge i ryggen. Alle, fra Legeforeningen til LO, mener den er viktig. Likevel er det få på gata som har hørt om den og enda færre som vet hva den handler om, viste et TV2-nyhetsinnslag tidligere i sommer.
Jannicke Rabben mener det er fordi streiken er så tariffteknisk og komplisert å forklare.
- Hva sier kollegene deres?
- Mange støtter oss og sier vi må stå på. Noen synes vi er kjempeteite og ber oss komme oss tilbake på jobb. Og så har vi ledelsen som er klare på at de synes dette er tull. Blant fagforeningene på huset har vi fått aktiv støtte fra Forskerforbundet og Negotia, men ikke fra Juristforbundet og Samfunnsviterne, sier Rabben.
- Hva sier generalsekretæren når du konfronterer henne med løftet hun ga dere?
- Ryel ser ikke på meg når hun går forbi. Hun viser tydelig at hun ikke ville snakke med oss.
DATTER AV AMMUNISJONSOFFISER
Etter streikemarkeringen sjekker Rabben inn på hotell for n'te gang i år. Denne gangen er det Comfort på Karl Johans gate.
- Det er billigere enn mange andre hoteller, dessuten har det treningsrom, forklarer hun på en slags sørlandsdialekt som av og til bryter mot nordligere tonefall.
Hun bodde på Senja til hun var elleve år, før familien flyttet til Kristiansand hvor hun fremdeles har bostedsadresse. Som datter av en ammunisjonsoffiser i forsvaret tåler hun en smell:
- Jeg er et utpreget B-menneske, så faren min vekket meg med reveljen: «Stå opp din gris, stå opp din gris! »
Rabben triller kofferten ved siden av seg bort til glassheisen på hotellet. Hun har sikret seg klesbytte til ti
