BUSKAP
02.07.2018
Anvendelsen av genotypedata fra storfe for forskning på humane sykdommer kan potensielt være både kostnadseffektivt og faglig relevant.
Siden forskning på mennesker kan være veldig tidskrevende, og ofte blir ansett som uetisk, har fenotypestudier i modellorganismer vist seg å være svært nyttige for å forstå patogenesen i menneskelige sykdommer, og deretter utvikle potensielle diagnostiske tester og behandlinger.
Vitenskapelige studier har i mange år dratt nytte av kjente modellorganismer, som for eksempel mus, marsvin og hund, mens storfe ikke har blitt anvendt i samme grad. På grunn av evolusjonær bevaring av fysiologi, vevsstruktur og genorganisering, har mus i ca. 100 år blitt brukt til vitenskapelige studier for å forstå menneskelig biologi.
Sammenlignende genomforskning
Komparativ genomikk (sammenlignende genomforskning) er en viktig metode for å identifisere de funksjonelle aspektene ved genomer ved sammenlikning av hele genomer, synteniske regioner (gener som er plassert nær hverandre på genomet i en art, og også plassert i en lignende orientering på et kromosom i en nært beslektet art), forskjellige arter/underarter eller forskjellige stammer innenfor samme art. Foreløpig er det svært lite tilgjengelig informasjon om sammenlignende studier mellom humane og genomer fra storfe (bovine), men studier mellom andre arter er godt dokumentert. Dersom storfe viser seg å være en god modell, kan anvendelsen av bovine genot
Gå til medietVitenskapelige studier har i mange år dratt nytte av kjente modellorganismer, som for eksempel mus, marsvin og hund, mens storfe ikke har blitt anvendt i samme grad. På grunn av evolusjonær bevaring av fysiologi, vevsstruktur og genorganisering, har mus i ca. 100 år blitt brukt til vitenskapelige studier for å forstå menneskelig biologi.
Sammenlignende genomforskning
Komparativ genomikk (sammenlignende genomforskning) er en viktig metode for å identifisere de funksjonelle aspektene ved genomer ved sammenlikning av hele genomer, synteniske regioner (gener som er plassert nær hverandre på genomet i en art, og også plassert i en lignende orientering på et kromosom i en nært beslektet art), forskjellige arter/underarter eller forskjellige stammer innenfor samme art. Foreløpig er det svært lite tilgjengelig informasjon om sammenlignende studier mellom humane og genomer fra storfe (bovine), men studier mellom andre arter er godt dokumentert. Dersom storfe viser seg å være en god modell, kan anvendelsen av bovine genot


































































































