I utgangspunktet er det bare banker som har lov til å låne ut penger i Norge, men en egen forskrift tillater vanlige folk å låne ut penger gjennom en folkefinansieringsplattform. Det har åpnet muligheten for bedrifter og privatpersoner til å få lån selv om de får nei fra bankene. Og samtidig gi sparere muligheten til å investere i noe som gir bedre avkastning enn bankrente.
En rekke folkefinansieringsplattformer har dukket opp de siste årene. Ifølge Universitetet i Agder som følger markedet på vegne av Norsk Crowdfunding Forening, er lån den mest populære investeringsformen, fulgt av egenkapital til bedrifter og donasjoner. Plattformene som formidler lån, må ha godkjenning fra Finanstilsynet.
EIENDOM DOMINERER
Landets største folkefinansieringsplattform Fundingpartner står for en stor del av lånevolumet. Administrerende direktør og gründer Geir Atle Bore sier at selskapet ligger an til å formidle lån for 750 millioner kroner i 2022. De tre første kvartalene i 2022 kom selskapet opp i 580 millioner kroner.
Selskapet låner bare ut til bedrifter, med lån fra 600 000 til 30 millioner kroner. Renten har ligget på ti prosent, men er nå på vei opp.
Tre firedeler er lån til eiendomsprosjekter. Lang saksbehandlingstid i bankene og usikkerhet om de får lån, gjør at bedriftene er villige til å betale høyere rente for å få gjennomført prosjektene sine. Men nåløyet er trangt, bare fem prosent av søkerne får lån. Bedriftene må gjennom en grundig kredittsjekk.
Vil du ha siste nytt fra Finansfokus rett i din innboks? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.
- Vi vurderer hvert case nesten som en bank, men vi er raskere enn bankene på kredittvurderingen, og vi er mer fleksible når det gjelder prioritet og belåningsgrad, sier Bore.
Et typisk case var et lån på 13 millioner kroner som ga en bedrift mulighet til å kjøpe en eiendom raskt. Bedriften hadde tilgang på bankfinansiering, men det ville ta to måneder å vurdere en utvidelse av låner
