Gravplassen
07.05.2021
Antallet kremasjoner ser ut til å øke raskere enn før. Samtidig har antallet urner som leveres ut til askespredning, skutt i været.
2020 var et spesielt år. At vi det året fikk mange nye kommuner, ble satt i skyggen av et lite virus. Koronapandemien fikk følger for gravplassene, ikke minst ved at det ble innført restriksjoner for seremonier i kirker og kapell.
Dette året økte antallet som valgte kremasjon sterkt. Det ble utført 944 flere kremasjoner i 2020 enn i 2019. Samtidig økte den nasjonale kremasjonsprosenten med to prosentpoeng fra 44 til 46 prosent.
Ulik vekst fra kommune til kommune
Når tallene for 2019 og 2020 settes mot hverandre, oppdager man en ujevnt fordelt vekst. For eksempel økte kremasjonsprosenten for Tromsø fra 44 til 53 prosent. Flere kommuner som allerede hadde høy kremasjonsprosent, økte også betydelig. Et eksempel er Bærum, som økte fra 80 til 84 prosent. Et annet er Kristiansund som økte fra 73 til 78 prosent.
Til tross for den nasjonale veksten i antallet kremasjoner, var det ikke slik i alle kommuner. I Narvik gikk kommunens kremasjonsprosent ned fra 46 til 35 prosent. Og i Lillestrøm sank den fra 68 til 52 prosent.
Ulikt grunnlag fra 2019 til 2020
Hvorfor utslagene blir så store, og så forskjellige, beror antakelig på mange årsaker. Noen lokale, andre nasjonale. Kan for eksempel driftsstans, som brannen i Stavanger krematorium 17. august være en mulig forklaring på at denne kommunens kremasjonsprosent sank fra 45 til 44 prosent?
Siden kremasjonsprosenten baseres på antallet døde i kommunen som er kremert, uavhengig av hvilket krematorium som ble brukt, kan de mange kommunesammenslåingene være andre forklaringer. Siden både Narvik og Lillestrøm var gjennom kommunesammenslåing, er det en sannsynlig forklaring på det kraftige fallet i kremasjonsprosent i de to kommunene. Det samme gjelder for Stavanger.
Kanskje har også korona, med de mange utsatte og begrensa seremoniene som pandemien førte til, gjort at flere enn ellers så på kremasjon som beste mulighet for å ta et verdig farvel med en kjær mor, far eller ektefelle.
Langt flere askespredninger
Mens antallet kremasjoner har økt, økte det relative antallet urner som leveres ut til askespredning, enda mer. Fra 530 urner levert ut for askespredning i 2019, økte det til hele 862 utleverte urner i 2020. Hvis en ser på antallet utleverte urner opp mot antallet kremasjoner, antyder det at 4-5 prosent av kremasjonene nå ender med spredning av asken.
Som statistikken viser, er dette mest populært Østafjells, samt i storbyer som Bergen, Trondheim og Kristiansand.
Spilte korona en rolle også her? Ble askespredning så mye mer populært fordi det gir mulighet for utendørs seremoni, og dermed flere deltakere? Eller ligger det innebygd en forsinkelse på utlevering, som gir misvisende tall i statistikken?
Årets kremasjonsstatistikk reiser mange spørsmål som ikke kan besvares kun ved å lese tabellene. Dette vil bli fulgt opp i flere nettartikler på www.gravplassen.no
Kjetil S. Grønnestad
Les opprinnelig artikkelDette året økte antallet som valgte kremasjon sterkt. Det ble utført 944 flere kremasjoner i 2020 enn i 2019. Samtidig økte den nasjonale kremasjonsprosenten med to prosentpoeng fra 44 til 46 prosent.
Ulik vekst fra kommune til kommune
Når tallene for 2019 og 2020 settes mot hverandre, oppdager man en ujevnt fordelt vekst. For eksempel økte kremasjonsprosenten for Tromsø fra 44 til 53 prosent. Flere kommuner som allerede hadde høy kremasjonsprosent, økte også betydelig. Et eksempel er Bærum, som økte fra 80 til 84 prosent. Et annet er Kristiansund som økte fra 73 til 78 prosent.
Til tross for den nasjonale veksten i antallet kremasjoner, var det ikke slik i alle kommuner. I Narvik gikk kommunens kremasjonsprosent ned fra 46 til 35 prosent. Og i Lillestrøm sank den fra 68 til 52 prosent.
Ulikt grunnlag fra 2019 til 2020
Hvorfor utslagene blir så store, og så forskjellige, beror antakelig på mange årsaker. Noen lokale, andre nasjonale. Kan for eksempel driftsstans, som brannen i Stavanger krematorium 17. august være en mulig forklaring på at denne kommunens kremasjonsprosent sank fra 45 til 44 prosent?
Siden kremasjonsprosenten baseres på antallet døde i kommunen som er kremert, uavhengig av hvilket krematorium som ble brukt, kan de mange kommunesammenslåingene være andre forklaringer. Siden både Narvik og Lillestrøm var gjennom kommunesammenslåing, er det en sannsynlig forklaring på det kraftige fallet i kremasjonsprosent i de to kommunene. Det samme gjelder for Stavanger.
Kanskje har også korona, med de mange utsatte og begrensa seremoniene som pandemien førte til, gjort at flere enn ellers så på kremasjon som beste mulighet for å ta et verdig farvel med en kjær mor, far eller ektefelle.
Langt flere askespredninger
Mens antallet kremasjoner har økt, økte det relative antallet urner som leveres ut til askespredning, enda mer. Fra 530 urner levert ut for askespredning i 2019, økte det til hele 862 utleverte urner i 2020. Hvis en ser på antallet utleverte urner opp mot antallet kremasjoner, antyder det at 4-5 prosent av kremasjonene nå ender med spredning av asken.
Som statistikken viser, er dette mest populært Østafjells, samt i storbyer som Bergen, Trondheim og Kristiansand.
Spilte korona en rolle også her? Ble askespredning så mye mer populært fordi det gir mulighet for utendørs seremoni, og dermed flere deltakere? Eller ligger det innebygd en forsinkelse på utlevering, som gir misvisende tall i statistikken?
Årets kremasjonsstatistikk reiser mange spørsmål som ikke kan besvares kun ved å lese tabellene. Dette vil bli fulgt opp i flere nettartikler på www.gravplassen.no
Kjetil S. Grønnestad
