Finansfokus
20.12.2021
Benedicte Schilbred Fasmer sliter med dårlig stedsans. Retningen for SpareBank 1 SR-Bank har hun likevel klar. Banken skal vokse videre ut av Rogaland og bli en bank for hele Sør-Norge.
STAVANGER: Hun kommer ned trappen i Finansparken, SR-Banks signalbygg. Spisse skinnsko med høye hæler klaprer mot tregulvet. Fast håndtrykk.
Stødig blikk.
- Vil dere ha kaffe?
Jeg takker nei, det gjør også fotografen.
- Jeg skal ha i alle fall, sier Benedicte Schilbred Fasmer, på passe pen bergensdialekt.
- En sånn som jeg pleier å ta, sier hun til baristaen bak disken på SR-Banks egen kaffebar.
- Dobbel americano, forklarer hun, - eller en Nadia spesial, som jeg kaller det. Nadia lager veldig god kaffe!
Fotografen lar seg friste og bestiller en cortado før SR-Bank-sjefen viser oss vei opp mot de øvre gemakker. Vi setter oss i nordenden i øverste etasje. Store panoramavinduer viser en by som bader i høstsolen. På den andre siden av fjorden ser vi Rosenberg verft, der to oljeplattformer minner oss om at her på Sør-Vestlandet handler mye om oljeindustrien.
Intervjuet gjennomføres nesten på dagen ti måneder etter Fasmer tiltrådte som ny konsernsjef i Norges fjerde største bank. Fjerde januar hadde hun sin første arbeidsdag.
- Hvordan var det å begynne i ny jobb midt i korona-lockdown?
- Det var en spesiell periode å gå inn som leder av en organisasjon, og medførte at jeg måtte sette en annen agenda enn planlagt. Jeg hadde blant annet tenkt å ha min første arbeidsdag på et kontor med kundeaktivitet for å treffe dem som møter kundene, og er der verdiene skapes.
Men slik ble det ikke. Kvelden før innførte Norge nye smitteverntiltak, og det ble en tur til hovedkontoret i Finansparken i stedet for.
- Det var bare et par tre av dem jeg skulle jobbe tettest med, på plass. Totalt var bare om lag 20 prosent av full bemanning på plass fysisk her i bygget. Det var en helt spesiell stemning.
Pandemien stengte ned mye av Norge i vår, og det ble en digital hverdag.
- Jeg hadde mitt første fysiske møte med konsernledelsen i mai og første fysiske ledersamling i september. Det var en annen opplevelse å bli kjent med en organisasjon gjennom digitale flater, og jeg måtte ta helt andre verktøy i bruk. Samtidig var det en spesiell situasjon for organisasjonen som skulle bli kjent med meg på samme måte.
Løsningen og redning
Gå til medietStødig blikk.
- Vil dere ha kaffe?
Jeg takker nei, det gjør også fotografen.
- Jeg skal ha i alle fall, sier Benedicte Schilbred Fasmer, på passe pen bergensdialekt.
- En sånn som jeg pleier å ta, sier hun til baristaen bak disken på SR-Banks egen kaffebar.
- Dobbel americano, forklarer hun, - eller en Nadia spesial, som jeg kaller det. Nadia lager veldig god kaffe!
Fotografen lar seg friste og bestiller en cortado før SR-Bank-sjefen viser oss vei opp mot de øvre gemakker. Vi setter oss i nordenden i øverste etasje. Store panoramavinduer viser en by som bader i høstsolen. På den andre siden av fjorden ser vi Rosenberg verft, der to oljeplattformer minner oss om at her på Sør-Vestlandet handler mye om oljeindustrien.
Intervjuet gjennomføres nesten på dagen ti måneder etter Fasmer tiltrådte som ny konsernsjef i Norges fjerde største bank. Fjerde januar hadde hun sin første arbeidsdag.
- Hvordan var det å begynne i ny jobb midt i korona-lockdown?
- Det var en spesiell periode å gå inn som leder av en organisasjon, og medførte at jeg måtte sette en annen agenda enn planlagt. Jeg hadde blant annet tenkt å ha min første arbeidsdag på et kontor med kundeaktivitet for å treffe dem som møter kundene, og er der verdiene skapes.
Men slik ble det ikke. Kvelden før innførte Norge nye smitteverntiltak, og det ble en tur til hovedkontoret i Finansparken i stedet for.
- Det var bare et par tre av dem jeg skulle jobbe tettest med, på plass. Totalt var bare om lag 20 prosent av full bemanning på plass fysisk her i bygget. Det var en helt spesiell stemning.
Pandemien stengte ned mye av Norge i vår, og det ble en digital hverdag.
- Jeg hadde mitt første fysiske møte med konsernledelsen i mai og første fysiske ledersamling i september. Det var en annen opplevelse å bli kjent med en organisasjon gjennom digitale flater, og jeg måtte ta helt andre verktøy i bruk. Samtidig var det en spesiell situasjon for organisasjonen som skulle bli kjent med meg på samme måte.
Løsningen og redning
