- Storhetstiden var fram til 1914, da en fjerdedel av overskuddene i norske sparebanker ble gitt til allmennyttige formål. Så kom en periode i mellom- og etterkrigstiden da sentraliteten glapp, en endte opp med å gi fordi det hadde man alltid gjort. Men det ble små beløp i forhold til inntjeningen i bankene. De siste 20 årene har det vært en eksplosiv vekst i gavenivåene, forklarer Øksendal.
VIKTIG KOMMUNE-KILDE
Historisk har sparebankene spilt en viktig rolle i kommunenes økonomi. Øksendal nevner ikke minst jernbaneutbyggingen, der kommunene ble pålagt å betale sin del.
- Vi har en rekke eksempler på sparebanker som tar kommunens del av regningen når toget skulle legges gjennom distriktet.
Andre sparebanker gikk mye lenger.
- I Våle i Vestfold tar for eksempel sparebanken alle kommunale investeringer gjennom en 50-årsperiode. Noen ganger gjør de det ved at formannskapet skriver brev til seg selv som forstanderskap i banken, eller de bare tar det over bordet, sier Øksendal.
EKSPLOSJONSARTET
Fra årtusenskiftet har gavene tatt ti-ganger'n, fra litt over 200 millioner til 2,3 milliarder kroner.
Vil du ha siste nytt fra finansbransjen? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Det henger både sammen med etablering av sparebankstiftelser, og kravet om at stiftelsene skal gi like mye til allmennyttige formål som de gir i utbytte til eierne av egenkapitalbevis i stiftelsene. Gave-kravet kom i en lovendring i 2009.
- Det er et paradoks at det var en ren finansmarkedslogikk, dvs. faren for utvanning, som utløste et mye høyere gavenivå. Det utløste en viss bekymring blant bankene om de virkelig hadde praktisk kapasitet til å dele ut så mye penger. Tydeligvis hadde man jo det, sier Øksendal.
Antallet stiftelser øker stadig. I og med at antallet sparebanker går ned og inn i andre banker. De
