Gravplassen
20.06.2019
Dette er en kompleks problemstilling som både omfatter ulike plannivå og ulike negative konsekvenser for gravplassene.
I de seinere årene har det blitt sterkere fokus på jordvern og mange steder er det knapphet på areal, noe som fører til at bebygd areal utnyttes sterkere. For gravplasser som ligger landlig til er mulige utfordringer bygging av veier og annen infrastruktur samt driftsbygninger på tilliggende landbrukseiendommer. For gravplasser i tettsteder og i byer er kanskje utfordringene størst og da i form av ny bebyggelse, ofte til erstatning for lave, eldre hus som rives. De nye byggene, gjerne både voluminøse og høye, kommer ofte tett opp til gravplassen. Bygningene endrer de visuelle omgivelsene til gravplassene, skaper mer trafikk og gir ofte innsynsproblematikk.
Det første gravplassforvaltningen må sørge for er at de får varsler om planlagte plan- og byggearbeider, deltar aktivt i planarbeid i kommunen og gir innspill til planog byggesaker.
Sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk fastsettes i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner følger opp dette gjennom planer og bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Det er viktig å delta aktivt i planprosesser for å synliggjøre gravplassenes behov.
Gravferdsloven §1 slår fast at gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Ved varsel om oppstart av planarbeid eller ved byggesøknad er det krav om at registrerte grunneiere/naboer blir varslet. For å sikre at kirkelig fellesråd som gravplassforvaltning får nabovarsel i plan- og byggesaker, er det viktig at soknet står som eier. I kommuner med kommunal gravplassforvaltning, § 21 i gravferdsloven, bør det etableres gode interne rutiner som sikrer at gravplassforvaltningen får anledning til å uttale seg til plan- og byggesaker som berører deres ansvarsområde.
Det vil være viktig å vurdere mulige konsekvenser for gravplassene som følge av relevante plansaker og byggesøknader nøye, og gi innspill så tidlig som mulig. Kommuneplanens arealdel legger grunnlaget for de mer detaljerte reguleringsplanene og de framtidige byggesøknadene. Når spaden stikkes i jorden vil det være for seint å komme med motforestillinger!
Bispedømmerådene skal som statlig fagmyndighet, gis anledning til å uttale seg til plansaker som berører gravplasser. (Fylkesmannen er statlig fagmyndighet der det er kommunal gravplassforvaltning.) Bispedømmeråd/Fylkesmannen skal også gis anledning til å uttale seg når det søkes om dispensasjon fra planer og plankrav. Det er imidlertid ikke alltid planmyndigheten (det vil si kommunen) er klar over at bispedømmeråd/Fylkesmannen skal uttale seg i disse sakene. I slike tilfeller bør den lokale gravplassforvaltningen gjøre kommunen oppmerksom på dette. Den statlige fagmyndigheten vil tale gravplassenes sak og bidra til at hensynet til dem vektlegges sterkere.
Det er flere regler som er relevante med hensyn gravplassene og dens omgivelser.
• Gravplassene er et sted for gjennomføring av gravferd og bearbeiding av sorg. Dette gjenspeiles i gravferdsforskriften §1 hvor det står at gravplasser skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier. Dette stiller krav til både selve gravplassen og omgivelsene.
• Der kommuneplan, reguleringsplan eller forskrift ikke fastsetter noe annet har plan- og bygningsloven en generell byggegrense på minst halve byggverkets høyde og ikke under 4 meter. Denne bestemmelsen sikrer en viss avstand mellom gravplass og nye bygninger. Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) har bestemmelser om at ingen må gjøre eller sette i verk noe som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Bestemmelsen kan legges til grunn for å sikre at tiltak på naboeiendom tar tilstrekkelig hensyn til gravplassen.
• Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap slik det framgår av gravferdsforskriften §2. Det vil være naturlig å bruke bestemmelsen analogt når det skal legges nye byggverk inn mot en eksisterende gravplass. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for dimensjon og utforming av buffersone rundt gravplass. Det må derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
• For gravplasser som ligger i tilknytning til en kirke, vil også kirkeloven være relevant. I §21 ligger det en bestemmelse om at i spredtbygd område er bebyggelse ikke tillatt nærmere kirken enn 60 meter uten tillatelse fra departementet. I mange tilfeller vil denne bestemmelsen også sikre at det ikke blir bygget for nærme gravplassen som omgir kirken.
Gravplassenes særlige funksjon og egenart gjør dem sårbare for endringer i ytre forhold. Det er derfor all grunn til å følge med, spille inn og jobbe for å ivareta gravplassen og dens brukere sine behov.
"En gravplassforvaltning spør hvilke regler/virkemidler de har for å beskytte gravplassene sine mot (bygningsmessige) tiltak i de nære omgivelsene."
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
as888@kirken.no.
Les opprinnelig artikkelDet første gravplassforvaltningen må sørge for er at de får varsler om planlagte plan- og byggearbeider, deltar aktivt i planarbeid i kommunen og gir innspill til planog byggesaker.
Sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk fastsettes i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner følger opp dette gjennom planer og bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Det er viktig å delta aktivt i planprosesser for å synliggjøre gravplassenes behov.
Gravferdsloven §1 slår fast at gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Ved varsel om oppstart av planarbeid eller ved byggesøknad er det krav om at registrerte grunneiere/naboer blir varslet. For å sikre at kirkelig fellesråd som gravplassforvaltning får nabovarsel i plan- og byggesaker, er det viktig at soknet står som eier. I kommuner med kommunal gravplassforvaltning, § 21 i gravferdsloven, bør det etableres gode interne rutiner som sikrer at gravplassforvaltningen får anledning til å uttale seg til plan- og byggesaker som berører deres ansvarsområde.
Det vil være viktig å vurdere mulige konsekvenser for gravplassene som følge av relevante plansaker og byggesøknader nøye, og gi innspill så tidlig som mulig. Kommuneplanens arealdel legger grunnlaget for de mer detaljerte reguleringsplanene og de framtidige byggesøknadene. Når spaden stikkes i jorden vil det være for seint å komme med motforestillinger!
Bispedømmerådene skal som statlig fagmyndighet, gis anledning til å uttale seg til plansaker som berører gravplasser. (Fylkesmannen er statlig fagmyndighet der det er kommunal gravplassforvaltning.) Bispedømmeråd/Fylkesmannen skal også gis anledning til å uttale seg når det søkes om dispensasjon fra planer og plankrav. Det er imidlertid ikke alltid planmyndigheten (det vil si kommunen) er klar over at bispedømmeråd/Fylkesmannen skal uttale seg i disse sakene. I slike tilfeller bør den lokale gravplassforvaltningen gjøre kommunen oppmerksom på dette. Den statlige fagmyndigheten vil tale gravplassenes sak og bidra til at hensynet til dem vektlegges sterkere.
Det er flere regler som er relevante med hensyn gravplassene og dens omgivelser.
• Gravplassene er et sted for gjennomføring av gravferd og bearbeiding av sorg. Dette gjenspeiles i gravferdsforskriften §1 hvor det står at gravplasser skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier. Dette stiller krav til både selve gravplassen og omgivelsene.
• Der kommuneplan, reguleringsplan eller forskrift ikke fastsetter noe annet har plan- og bygningsloven en generell byggegrense på minst halve byggverkets høyde og ikke under 4 meter. Denne bestemmelsen sikrer en viss avstand mellom gravplass og nye bygninger. Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) har bestemmelser om at ingen må gjøre eller sette i verk noe som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Bestemmelsen kan legges til grunn for å sikre at tiltak på naboeiendom tar tilstrekkelig hensyn til gravplassen.
• Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap slik det framgår av gravferdsforskriften §2. Det vil være naturlig å bruke bestemmelsen analogt når det skal legges nye byggverk inn mot en eksisterende gravplass. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for dimensjon og utforming av buffersone rundt gravplass. Det må derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
• For gravplasser som ligger i tilknytning til en kirke, vil også kirkeloven være relevant. I §21 ligger det en bestemmelse om at i spredtbygd område er bebyggelse ikke tillatt nærmere kirken enn 60 meter uten tillatelse fra departementet. I mange tilfeller vil denne bestemmelsen også sikre at det ikke blir bygget for nærme gravplassen som omgir kirken.
Gravplassenes særlige funksjon og egenart gjør dem sårbare for endringer i ytre forhold. Det er derfor all grunn til å følge med, spille inn og jobbe for å ivareta gravplassen og dens brukere sine behov.
"En gravplassforvaltning spør hvilke regler/virkemidler de har for å beskytte gravplassene sine mot (bygningsmessige) tiltak i de nære omgivelsene."
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
as888@kirken.no.
