- Fem, sju, ni, lyder det fra pasientene i salen mens de gjør store utfall til siden. I gruppetreningen må pasientene ramse opp oddetall der fysioterapeuten sier partall, samtidig som deltakerne gjør fysiske øvelser.
- Vi ser under testingen at de fleste har utfordringer med dual task, forklarer avtalefysioterapeuten.
Mens Parkinsons sykdom får kroppen til å bli mer sammentrukket og beina til å gjøre små, steppende, subbende bevegelser, går det her i store, nærmest overdrevne, eks- plosive bevegelser. Fingrene skal sprike, og brystkassa skal opp.
- Hold hendene høyt i været. Nå skal dere klare å klaske dem raskere ned på låret enn jeg gjør, utfordrer Dons.
Gruppetreningen har startet med en høyintensiv økt på spinningsyklene. Så går det over på eksplosive øvelser, balanse, styrke og koordinasjon.
Trampeskritt
Det er flere programmer for denne pasientgruppa, som LSVT Big og Power. Per Ola Wold-Olsen, som er fagveileder for fysioterapi ParkinsonNet i Helse Sør-Øst, sier at det ene programmet ikke er bedre enn det andre. Men uansett treningsform, sier han at det er noen elementer fysioterapeutene bør ha med:
- Det kardiovaskulære elementet, å få opp pulsen, er viktig for hjernehelsen og for å forebygge skrøpelighet. Om pasienten har kommet ganske langt i forløpet, er det likevel mulig å finne måter å øke pulsen på, sier han.
Hans andre punkt er symptomrettet trening, det å jobbe mot symptomene, å jobbe for hurtighet og eksplosivitet. Kroppen går i fleksjon, så fysioterapeuten må fokusere på ekstensjon, og på vedlikehold av funksjon.
Fagveilederen snakker om store trampeskritt fram og tilbake, eller til siden, med overdreven holdning.
- Avspenning og stressmestring har og
