Fysioterapeuten
24.01.2024
Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Innledning
Frisklivsentralene er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste hvor målgruppen er personer som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer (1). Internasjonale studier har vist at tiltak tilsvarende norske frisklivskurs fører til kortvarige positiv effekter på fysisk aktivitetsnivå, funksjon i hverdagen og mestring av helseutfordringer, mens kun effektene på livskvalitet og smerte opprettholdes på lengre sikt (2). Dette samsvarer med norske studier som har vist at frisklivskurs fører til positive endringer i levevaner og livskvalitet på kort sikt (3-5), men ingen endring i fysisk aktivitetsnivå etter seks måneder (6). En oppsummering av 11 kvalitative studier viste at frisklivskursdeltakere opplever sosial støtte fra andre deltakere og ansatte, at faste avtaler og struktur er positivt, samt at motivasjonen bedres gjennom mestring av nye vaner (7). Videre viste en kvalitativ studie av Sevild et al. 2020 (8) at for å lykkes med endring av levevaner over tid er det viktig at deltakerne er indre motivert, dvs. at de likte det de gjorde og at det hadde personlig verdi for dem. I tillegg viste denne studien at det å oppleve støtte, ha gode mestringsstrategier og selvregulering også er viktig for å lykkes med endring (8).
Vanlig praksis ved frisklivssentralene er kursvirksomhet med fysisk oppmøte (1). Digitalisering av helseintervensjoner er vist å ha et stort potensial for å bedre effektivitet og redusere kostnader (9), samt at det er vist positiv effekt på levevaner, men at effektstørrelsene er små (10). Restriksjonene under koronapandemien førte til at 12 % av Frisklivssentralene gav tilbud om digitale kurs, og de som innførte dette erfarte at det var tidsbesparende, det bedret oppmøte og økte tilgjengeligheten for brukerne (11). Kvalitative studier som undersøker brukernes og de ansattes erfaringer er imidlertid ikke identifisert. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan deltakere og ansatte ved frisklivssentralen erfarte digitaliseringen av kursene under koronapandemien.
Teoretisk rammeverk, materiale og metode
Denne studien har et kvalitativt studiedesign, hvor målet var å få konkrete og detaljerte beskrivelser av erfaringer (12), og det ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju av ansatte og dybdeintervju av deltakere. Forskerens forforståelse har betydning for prosjektet (13), og masterstudenten i prosjektet har erfaring som trenings- og kostholdsveileder, men ingen erfaring med digitale kurs.
Forskningskontekst og utvalg
Forskningskonteksten var en større frisklivsentral i Norge. Ni ansatte hadde erfaring med å holde digitale samlinger (åtte kvinner og en mann), og alle takket ja til å delta. En fokusgruppe bestod av fire ansatte med erfaring fra digitale samlinger på «Frisklivsresepten», og en gruppe bestod av fem ansatte med ansvar for ulike typer kurs som «Bra Mat», «Sterk og stødig» osv. Av personvernhensyn var det kun mulig å rekruttere deltakere på kurs under rekrutteringsperioden. Aktuelle deltakere ble forespurt av ansatte.
© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Totalt 10 deltakere ville delta, hvorav syv (fire kvinner og to menn) ble intervjuet. Flertallet var i femtiårsalderen, men to deltakere var mellom 60 og 70 år. To var i arbeid, mens fem deltakere var utenfor arbeidslivet. Fire av deltakerne hadde deltatt på kurset Frisklivsresepten, og tre hadde deltatt på kurset Bra Mat. Ingen av deltakerne eller ansatte
hadde erfaring fra heldigitale kurs, men enkeltsamlinger på frisklivskurs hadde vært digitale.
Datainnsamling
To semistrukturerte intervjuguider ble utarbeidet i forkant av intervjuene. Intervjuguidene inneholdt spørsmål for å inspirere til åpen dialog. Hovedfokuset i intervjuguiden varerfaringer med digitale kurs og en avslutning om bruk av digitale kurs i fremtiden.
Alle intervjuene ble gjennomført høsten 2021. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i frisklivssentralens lokaler, mens dybdeintervju med deltakerne ble gjennomført på kafeer i deltakernes nærmiljø. Fokusgruppeintervjuene varte i underkant av 50 minutter, og dybdeintervjuene mellom 20 og 35 minutter.
Analyse
Alle forfatterne var involvert i analyseprosessen. Intervjuene med ansatte og deltakere ble innledningsvis analysert separat, og senere slått sammen. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STK) som bestod av fire trinn (13):
(1) Alle forfatterne leste transkriptet, og foreløpige temaer ble notert og diskutert.
(2) Med foreløpige temaer fra trinn 1 som utgangspunkt ble hvert transkript gjennomgått systematisk, linje for linje, for å identifisere meningsbærende enheter (dvs. tekstfragment som inneholder noe informasjon om forskningsspørsmålet).
(3) Et kondensat som sammenfatter innholdet for alle meningsbærende enheter ble utviklet for hver kodegruppe.
(4) Kondensatene ble skrevet om til en analytisk tekst, og sitater ble gitt som illustrasjoner.
Etikk
Studien var godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (ref.nr.: 736245) og etisk komite ved Fakultetet for helse og idrettsvitenskaps ved Universitet i Agder. Deltakelse i studien var frivilling og basert på skriftlig samtykke. Lydopptakene fra intervjuene ble anonymisert under transkripsjonen, og slettet etter transkribering.
Funn
Gjennom analysefasen fremstod fem overordnede temaer med undertemaer. Et tematisk kart ble laget for å illustrere disse temaene (figur 1). Fire hovedtema var felles for både ansatte og deltakere; «nytt og ukjent terreng», «mister mye», «digitale muligheter» og «nyttig supplement videre». Et hovedtema ble kun identifisert blant ansatte; «juridiske begrensninger».
Nytt og ukjent terreng
Lite erfaring med å være digitale
De fleste ansatte og deltakere beskrev digitaliseringen som «nytt og ukjent terr
Gå til medietFrisklivsentralene er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste hvor målgruppen er personer som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer (1). Internasjonale studier har vist at tiltak tilsvarende norske frisklivskurs fører til kortvarige positiv effekter på fysisk aktivitetsnivå, funksjon i hverdagen og mestring av helseutfordringer, mens kun effektene på livskvalitet og smerte opprettholdes på lengre sikt (2). Dette samsvarer med norske studier som har vist at frisklivskurs fører til positive endringer i levevaner og livskvalitet på kort sikt (3-5), men ingen endring i fysisk aktivitetsnivå etter seks måneder (6). En oppsummering av 11 kvalitative studier viste at frisklivskursdeltakere opplever sosial støtte fra andre deltakere og ansatte, at faste avtaler og struktur er positivt, samt at motivasjonen bedres gjennom mestring av nye vaner (7). Videre viste en kvalitativ studie av Sevild et al. 2020 (8) at for å lykkes med endring av levevaner over tid er det viktig at deltakerne er indre motivert, dvs. at de likte det de gjorde og at det hadde personlig verdi for dem. I tillegg viste denne studien at det å oppleve støtte, ha gode mestringsstrategier og selvregulering også er viktig for å lykkes med endring (8).
Vanlig praksis ved frisklivssentralene er kursvirksomhet med fysisk oppmøte (1). Digitalisering av helseintervensjoner er vist å ha et stort potensial for å bedre effektivitet og redusere kostnader (9), samt at det er vist positiv effekt på levevaner, men at effektstørrelsene er små (10). Restriksjonene under koronapandemien førte til at 12 % av Frisklivssentralene gav tilbud om digitale kurs, og de som innførte dette erfarte at det var tidsbesparende, det bedret oppmøte og økte tilgjengeligheten for brukerne (11). Kvalitative studier som undersøker brukernes og de ansattes erfaringer er imidlertid ikke identifisert. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan deltakere og ansatte ved frisklivssentralen erfarte digitaliseringen av kursene under koronapandemien.
Teoretisk rammeverk, materiale og metode
Denne studien har et kvalitativt studiedesign, hvor målet var å få konkrete og detaljerte beskrivelser av erfaringer (12), og det ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju av ansatte og dybdeintervju av deltakere. Forskerens forforståelse har betydning for prosjektet (13), og masterstudenten i prosjektet har erfaring som trenings- og kostholdsveileder, men ingen erfaring med digitale kurs.
Forskningskontekst og utvalg
Forskningskonteksten var en større frisklivsentral i Norge. Ni ansatte hadde erfaring med å holde digitale samlinger (åtte kvinner og en mann), og alle takket ja til å delta. En fokusgruppe bestod av fire ansatte med erfaring fra digitale samlinger på «Frisklivsresepten», og en gruppe bestod av fem ansatte med ansvar for ulike typer kurs som «Bra Mat», «Sterk og stødig» osv. Av personvernhensyn var det kun mulig å rekruttere deltakere på kurs under rekrutteringsperioden. Aktuelle deltakere ble forespurt av ansatte.
© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Totalt 10 deltakere ville delta, hvorav syv (fire kvinner og to menn) ble intervjuet. Flertallet var i femtiårsalderen, men to deltakere var mellom 60 og 70 år. To var i arbeid, mens fem deltakere var utenfor arbeidslivet. Fire av deltakerne hadde deltatt på kurset Frisklivsresepten, og tre hadde deltatt på kurset Bra Mat. Ingen av deltakerne eller ansatte
hadde erfaring fra heldigitale kurs, men enkeltsamlinger på frisklivskurs hadde vært digitale.
Datainnsamling
To semistrukturerte intervjuguider ble utarbeidet i forkant av intervjuene. Intervjuguidene inneholdt spørsmål for å inspirere til åpen dialog. Hovedfokuset i intervjuguiden varerfaringer med digitale kurs og en avslutning om bruk av digitale kurs i fremtiden.
Alle intervjuene ble gjennomført høsten 2021. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i frisklivssentralens lokaler, mens dybdeintervju med deltakerne ble gjennomført på kafeer i deltakernes nærmiljø. Fokusgruppeintervjuene varte i underkant av 50 minutter, og dybdeintervjuene mellom 20 og 35 minutter.
Analyse
Alle forfatterne var involvert i analyseprosessen. Intervjuene med ansatte og deltakere ble innledningsvis analysert separat, og senere slått sammen. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STK) som bestod av fire trinn (13):
(1) Alle forfatterne leste transkriptet, og foreløpige temaer ble notert og diskutert.
(2) Med foreløpige temaer fra trinn 1 som utgangspunkt ble hvert transkript gjennomgått systematisk, linje for linje, for å identifisere meningsbærende enheter (dvs. tekstfragment som inneholder noe informasjon om forskningsspørsmålet).
(3) Et kondensat som sammenfatter innholdet for alle meningsbærende enheter ble utviklet for hver kodegruppe.
(4) Kondensatene ble skrevet om til en analytisk tekst, og sitater ble gitt som illustrasjoner.
Etikk
Studien var godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (ref.nr.: 736245) og etisk komite ved Fakultetet for helse og idrettsvitenskaps ved Universitet i Agder. Deltakelse i studien var frivilling og basert på skriftlig samtykke. Lydopptakene fra intervjuene ble anonymisert under transkripsjonen, og slettet etter transkribering.
Funn
Gjennom analysefasen fremstod fem overordnede temaer med undertemaer. Et tematisk kart ble laget for å illustrere disse temaene (figur 1). Fire hovedtema var felles for både ansatte og deltakere; «nytt og ukjent terreng», «mister mye», «digitale muligheter» og «nyttig supplement videre». Et hovedtema ble kun identifisert blant ansatte; «juridiske begrensninger».
Nytt og ukjent terreng
Lite erfaring med å være digitale
De fleste ansatte og deltakere beskrev digitaliseringen som «nytt og ukjent terr
