Bedre Skole
22.09.2017
Et skoleutviklingsprosjekt blir vurdert i lys av yrkesfaglærerens kompetansebehov. Et viktig spørsmål er i hvilken grad fylke og forskningsmiljø skal tilpasse slike utviklingsprosjekter til den enkelte skole og lærers utviklingsbehov.
Skoleutviklingsprosjekter blir satt i verk for å styrke den enkelte lærer så vel som å bidra til en kollektiv kompetanseutvikling på deltagerskolene. Et vellykket prosjekt krever et godt trekantsamarbeid mellom skoler, skoleeier og forskningsmiljø. Lykkes man så med denne strategien i videregående skole? Bildet er ikke entydig. Det er i alle fall ikke noe automatikk i at et skoleutviklingsprosjekt vil gi umiddelbar effekt. Dessuten er eventuelle effekter vanskelige å måle ettersom det nesten alltid foregår en rekke parallelle tiltak i skolen, og arbeidslivet generelt er under stadig endring.
To studier - sprikende resultater
En artikkel i Bedre Skole 1/16, Skoleutvikling - en mulighet til forbedring eller bortkastet tid? av Nordby og Adelberon, tar utgangspunkt i funn fra en masteroppgave som handler om hvordan et kollegium har jobbet med et skoleutviklingsprosjekt innenfor tilpasset opplæring. Studien avdekket negative holdninger hos personalet. Lærerne sier de har fått lite utbytte av prosjektet, og at de ikke har endret sin undervisningspraksis etter prosjektperioden. Forskerne stiller kritiske spørsmål til selve gjennomføringen av slike prosjekter (Nordby og Adelberon, 2016).
En annen studie, Jeg var nok en pådriver - Om ledelse av skoleutvikling av Nygård (2014), har undersøkt hvordan to skoler med oppsiktsvekkende gode elevresultater etter et skoleutviklingsprosjekt har lyktes med gjennomføringen på sine skoler. Her er konklusjonene mer positive. Suksessfaktorene er blant annet at lærerne i betydelig grad ble involvert i de ulike fasene i prosjektet. Lærerne fikk fra dag én være med å definere behov for endring, og avdelingene fikk lov til å utvikle prosjektene delvis på egen hånd. Lærerne opplevde eierskap, men prosjektet ble likevel styrt med hard hånd.
Bakgrunn
I denne artikkelen vil jeg kommentere resultatene fra en studie som har et særlig fokus på yrkesfaglærernes kompetansebehov, og hvilket utbytte de har av å delta i et generelt innrettet skoleutviklingsprosjekt (Berntsen, 2017). Studien tar for seg én deltagerskole. Det er blitt gjennomført kvalitative intervjuer der informantene utgjør én fra fylkeskommunen som skoleeier, én fra forskningsmiljøet, tre ledere fra deltagerskolen og fem lærere. Utvalget har gitt ulike perspektiver, motiver, opplevelser og effekter av gjennomføringen.
Overordnet målsetting er å bedre elevresultatene og hindre frafall. Man ønsket å styrke lærernes kompetanse til å lede læringsarbeidet, samt å utvikle nye tiltak og gjennomgående standarder for undervisningen som kunne løfte det pedagogiske arbeidet på institusjonsnivå. Den enkelte lærer er nø
Gå til medietTo studier - sprikende resultater
En artikkel i Bedre Skole 1/16, Skoleutvikling - en mulighet til forbedring eller bortkastet tid? av Nordby og Adelberon, tar utgangspunkt i funn fra en masteroppgave som handler om hvordan et kollegium har jobbet med et skoleutviklingsprosjekt innenfor tilpasset opplæring. Studien avdekket negative holdninger hos personalet. Lærerne sier de har fått lite utbytte av prosjektet, og at de ikke har endret sin undervisningspraksis etter prosjektperioden. Forskerne stiller kritiske spørsmål til selve gjennomføringen av slike prosjekter (Nordby og Adelberon, 2016).
En annen studie, Jeg var nok en pådriver - Om ledelse av skoleutvikling av Nygård (2014), har undersøkt hvordan to skoler med oppsiktsvekkende gode elevresultater etter et skoleutviklingsprosjekt har lyktes med gjennomføringen på sine skoler. Her er konklusjonene mer positive. Suksessfaktorene er blant annet at lærerne i betydelig grad ble involvert i de ulike fasene i prosjektet. Lærerne fikk fra dag én være med å definere behov for endring, og avdelingene fikk lov til å utvikle prosjektene delvis på egen hånd. Lærerne opplevde eierskap, men prosjektet ble likevel styrt med hard hånd.
Bakgrunn
I denne artikkelen vil jeg kommentere resultatene fra en studie som har et særlig fokus på yrkesfaglærernes kompetansebehov, og hvilket utbytte de har av å delta i et generelt innrettet skoleutviklingsprosjekt (Berntsen, 2017). Studien tar for seg én deltagerskole. Det er blitt gjennomført kvalitative intervjuer der informantene utgjør én fra fylkeskommunen som skoleeier, én fra forskningsmiljøet, tre ledere fra deltagerskolen og fem lærere. Utvalget har gitt ulike perspektiver, motiver, opplevelser og effekter av gjennomføringen.
Overordnet målsetting er å bedre elevresultatene og hindre frafall. Man ønsket å styrke lærernes kompetanse til å lede læringsarbeidet, samt å utvikle nye tiltak og gjennomgående standarder for undervisningen som kunne løfte det pedagogiske arbeidet på institusjonsnivå. Den enkelte lærer er nø
