AddToAny

Skoler i drift

Under pandemien så man hvordan skoler har potensial til raske endringer og kreative løsninger. Denne evnen til stadig utvikling og justering bør videreføres også etter at samfunnet er tilbake til det normale.
Koronakrisa har virket som et forstørrelsesglass på Skole-Norge, og viser fram praksiser og tenkemåter i skolen som ellers har vært vanskelige å få øye på. Pandemien har spesielt utfordret oppfatningen om skoler som driftsorganisasjoner, det vil si organisasjoner som kun unntaksvis, imellom fastlagte rutiner og strukturer, husker å planlegge for utvikling og endring. Kapasitet til hyppig brannslukning, stadige tilpasninger og det å ta i bruk nye systemer og plattformer viser at utvikling er en viktig del av daglig drift - ikke forskjellig fra den.

To lange år
To år med unntakstilstand gir oss en god anledning til å løfte fram en intrikat problematikk: Når skolefolk omtaler utvikling som en sjelden «planleggingsøkt», gjerne knyttet til praksiser som ikke allerede er tatt i bruk, «satsinger» som kommer, eller introduksjon av ny teknologi, undermineres betydningen av den viktigste utviklinga. Det er den som skjer hele tida, nærmest usynlig, ettersom skolen er en levende læringsarena og ikke en maskin. Vi vil hevde at det pandemiske forstørrelsesglasset har vist oss to ting: for det første at skolen ikke er en driftsorganisasjon og ikke bør omtales som dette. For det andre har den brakt utdaterte og dysfunksjonelle praksiser fram i lyset, og vist hvordan handlekraftige voksne raskt har kunnet erstatte disse med alternative og mer effektive aktiviteter.

Skolen drives ikke - den utvikles
Drift er lite dekkende for det skolen skal drive med. Drift bringer tankene over på vedlikehold - som om skolen ikke er stort mer enn bygningen den holder til i. Drift henspiller på produksjon og innsatsmidler, på administrasjon, rutiner og regler, og en må spørre seg hvordan barn og unge, elevene, passer inn i et slikt bilde. Som motsats til drift har
utvikling kommet inn, nærmest som en påminnelse om hvor viktig det er å utfordre de tunge driftselementene som ellers synes å dominere. Under fanen utvikling har nasjonale, regionale og lokale utviklingsprosjekter og satsinger stått i kø - mange av dem rettet mot å gjøre endringer i skolen som driftsorganisasjon.
Misforstå oss ikke, i organisasjoner med et slikt mangfold av oppgaver og interessenter som skoler er drift og administrasjon både forventet og nødvendig. Det er bare det at slik det kan framstå, spesielt i lys av det vi lærte under pandemien, har drift fått dominere over læring, kunnskapsutvikling og danning - både i måten praktikere og forskere snakker om skolen på, og i det som vektlegges av aktiviteter på ledelsesnivå. Drift er blitt regelen, utvikling ei sjelden planleggingsøkt. Vi skal i det følgende dykke ned i de mange mytene og vrangforestillingene rundt drift og utvikling, og vi skal argumenterer for at dersom vi ønsker å lage en bedre skole, så må vi endre måten vi bruker språket på.

Utvikling er regelen, ikke unntaket
Sertifisering, sosialisering og subjektivisering er ifølge Biesta (2020) skolens tredelte samfunnsmandat. Ingen av de tre danningsdimensjonene er imidlertid statiske, og sånn sett kan vi allerede her slå fast at skolen alltid er i utvikling. At utvikling er noe man driver med hver eneste dag, er åpenbart for alle som jobber med mennesker. Ingen dager er like, og hverdagen for elever, lærere og ledere kan oppleves som en eneste strøm av «plutseligh
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt