Bedre Skole
25.11.2016
Mye tyder på at det å være lojal mot skolens samfunnsoppdrag er blitt oppfattet ganske forskjellig alt etter om man ser det med et lærerprofesjonsblikk eller et skoleeierblikk. Kan hende vi nå ser en utvikling i en positiv regning, der partene i større grad kan være enige om hva det innebærer å arbeide for elevens beste.
Stortinget har staket ut en ny kurs for skolen, hevdet leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i en kronikk i Aftenposten (13. oktober 2016), og viste til at Stortinget 11.oktober 2016 behandlet regjeringens Stortingsmelding 28 Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet. Behandlingen av stortingsmeldingen legger grunnlaget for den skolen som skal utdanne og danne fremtidens elever. Lærerne og skolelederne vil få et endret samfunnsmandat å jobbe etter. Nye læreplaner og ny generell del danner sammen med opplæringsloven og tilhørende forskrifter det nye samfunnsmandatet, der profesjonsperspektivene er sterkere enn de politiske perspektivene.
Andre aktører enn lærerprofesjonen er også opptatt av hvordan samfunnsmandatet blir, og hvordan de skal følges opp.1 Den viktigste gruppen er skoleeierne, som ikke bare har interesse av, men også en plikt til å være like opptatt av å oppfylle samfunnsmandatet som lærerprofesjonen. Tidligere erfaringer har vist at skoleeiere ofte har en annen oppfatning av og tilnærming til hva som for eksempel forstås med elevenes beste enn det lærerprofesjonen har. Det skaper lojalitetsproblemer for skoleledere og lærere. Hvilken forståelse av samfunnsmandatet skal følges?
Hvilken tolkning av «elevenes beste» skal lærerprofesjonen og skoleeierne orientere sitt arbeid etter?
Lærerprofesjon defineres i denne sammenheng som lærere og ledere i skolen. Men hvem er skoleeier?
Skoleeierne og samfunnsmandatet
Opplæringsloven bruker ikke begrepet
skoleeier i lovteksten. Der brukes gjennomgående betegnelsen kommunen/ fylkeskommunen. Forskriften til opplæringsloven, derimot, tar i bruk skoleeier som fellesbetegnelse på kommuner og fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet (Udir) gjør det samme, og definerer enkelt hvem skoleeier er. De fastslår kort at «Skoleeier er enten kommunen eller fylkeskommunen». Kommunenes interesseorganisasjon, KS, bruker også Udirs forståelse av skoleeierbegrepet i sine dokumenter.
Formelt og juridisk sett er skoleeier i offentlig sektor enten kommunestyret eller fylkeskommunestyret. I praksis brukes likevel skoleeier som fellesbetegnelse på de kommunale og fylkeskommunale politiske og skoleadministrative nivåene.
Samfunnsmandatet til skoleeier er en «plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp», skriver Utdanningsdirektoratet på udir.no. Det skal skoleeier gjøre ved å ha et forsvarlig system «for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte», slik som opplæringsloven krever. Her ligger interessen til skoleeier som aktør for elevenes beste.
Forventningene til skoleledernes og lærernes lojalitet påvirkes derfor betydelig av hvordan skoleeier definerer og lager systemer for oppfølging av sitt samfunnsmandat. Den profesjonsetiske plattformen er derfor et vesentlig alternativ som forankringspunkt for skoleledernes og lærernes oppfølging av samfunnsmandatet og dermed også et grunnlag for sin lojalitet.
Det latente lojalitetsdilemmaet
Kun
Gå til medietAndre aktører enn lærerprofesjonen er også opptatt av hvordan samfunnsmandatet blir, og hvordan de skal følges opp.1 Den viktigste gruppen er skoleeierne, som ikke bare har interesse av, men også en plikt til å være like opptatt av å oppfylle samfunnsmandatet som lærerprofesjonen. Tidligere erfaringer har vist at skoleeiere ofte har en annen oppfatning av og tilnærming til hva som for eksempel forstås med elevenes beste enn det lærerprofesjonen har. Det skaper lojalitetsproblemer for skoleledere og lærere. Hvilken forståelse av samfunnsmandatet skal følges?
Hvilken tolkning av «elevenes beste» skal lærerprofesjonen og skoleeierne orientere sitt arbeid etter?
Lærerprofesjon defineres i denne sammenheng som lærere og ledere i skolen. Men hvem er skoleeier?
Skoleeierne og samfunnsmandatet
Opplæringsloven bruker ikke begrepet
skoleeier i lovteksten. Der brukes gjennomgående betegnelsen kommunen/ fylkeskommunen. Forskriften til opplæringsloven, derimot, tar i bruk skoleeier som fellesbetegnelse på kommuner og fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet (Udir) gjør det samme, og definerer enkelt hvem skoleeier er. De fastslår kort at «Skoleeier er enten kommunen eller fylkeskommunen». Kommunenes interesseorganisasjon, KS, bruker også Udirs forståelse av skoleeierbegrepet i sine dokumenter.
Formelt og juridisk sett er skoleeier i offentlig sektor enten kommunestyret eller fylkeskommunestyret. I praksis brukes likevel skoleeier som fellesbetegnelse på de kommunale og fylkeskommunale politiske og skoleadministrative nivåene.
Samfunnsmandatet til skoleeier er en «plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp», skriver Utdanningsdirektoratet på udir.no. Det skal skoleeier gjøre ved å ha et forsvarlig system «for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte», slik som opplæringsloven krever. Her ligger interessen til skoleeier som aktør for elevenes beste.
Forventningene til skoleledernes og lærernes lojalitet påvirkes derfor betydelig av hvordan skoleeier definerer og lager systemer for oppfølging av sitt samfunnsmandat. Den profesjonsetiske plattformen er derfor et vesentlig alternativ som forankringspunkt for skoleledernes og lærernes oppfølging av samfunnsmandatet og dermed også et grunnlag for sin lojalitet.
Det latente lojalitetsdilemmaet
Kun
