AddToAny

Skolehelsetjenesten: Skolene er noe mer fornøyd med samarbeidet enn skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten: Skolene er noe mer fornøyd med samarbeidet enn skolehelsetjenesten
Generelt opplever majoriteten av rektorene, lærerne og helsesykepleierne at samarbeidet mellom dem er godt.
Bildet ser noe annerledes ut når det gjelder gjensidig forståelse av hverandres verdigrunnlag, begreper, roller og ansvar, samt kjennskap til hverandres regelverk.

Et pågående forskningsprosjekt undersøker blant annet hvordan rektorer, lærere og helsesykepleiere vurderer samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten. Selv om majoriteten mener at samarbeidet er godt, ser det ut til at skolene er noe mer fornøyd med samarbeidet enn det skolehelsetjenesten er.

Økte forventninger til skolen som oppvekstarena, økning i psykisk helseutfordringer og økt mangfold blant elever har bidratt til at lærerne stadig må strekke seg lenger for å imøtekomme behov som ikke er direkte knyttet til undervisningsoppgavene. Behovet for å trekke inn andre yrkesgrupper i skolen for å bistå lærerne i eller ivareta noen av disse oppgavene, er tema som er blitt behandlet og understreket i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger innenfor utdannings- og helsesektoren de senere årene. (Se note 1). Begrunnelsene for økt flerfaglighet og samarbeid på tvers knyttes gjerne til behovet for bedre utnyttelse og samordning av ressurser generelt og mer konkret til behovet for å yte støtte i tilretteleggingen av undervisningen for elevene, til tidlig innsats og for å frigjøre lærernes tid slik at de kan konsentrere seg om kjerneoppgavene (NOU 2015:2).

Behovet påpekes også av Ekspertutvalget om lærerrollen. Her viser man til at skolen i dag har utfordringer på en rekke områder som går utover lærerens kjernekompetanse og at man må avlaste læreren for oppgaver som andre profesjoner er mer kompetente til å utføre (Dahl, 2016). En forsterkning av det flerfaglige samarbeidet ønskes også velkommen av rektorene og lærerne selv (Meld. St. 21, 2016-2017; Tellmann, Lorentzen & Mausethagen, 2016).

I flere av utredningene og de påfølgende stortingsmeldingene om flerfaglighet nevnes skolehelsetjenestens rolle og tilstedeværelse spesielt. Det vises til at tjenesten er en viktig partner i arbeidet med å skape en helsefremmende skole, blant annet gjennom å samarbeide med de ansatte i skolen om tiltak som fremmer et godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elevene. I de samme dokumentene påpekes det også at det er en utfordring at bemanningen i skolehelsetjenesten er for lav i forhold til veiledende minstenorm på 300 elever per hele stilling (Helsedirektoratet, 2010). For eksempel viste en studie fra 2015 at man på det tidspunktet måtte øke antallet helsesykepleiere (Se note 2) med 125 prosent for å nå minstenormen i barneskolene (Waldum-Grevbo & Haugland, 2015). De tre-fire siste årene er det blitt gitt økte bevilgninger både i de statlige overføringene til kommunene og i en egen tilskuddsordning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å bøte på underbemanningen. Selv om normen for barneskolen ennå ikke er nådd, er den økte ressursbruken et tydelig signal om politisk interesse for å satse på skolehelsetjenestens rolle og tilstedeværelse i skolen.

I 2017 lanserte Helsedirektoratet nye faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2017a) med faglige krav og anbefalinger til innholdet i tjenesten. Retningslinjene fokuserer særlig på hvordan skole og skolehelsetjeneste skal samhandle (Waldum-Grevbo, 2018). Selv om skole-helsetjenesten har vært til stede i norsk skole i lang tid, har samarbeidet ikke nødvendigvis vært fritt for utfordringer. Eksempelvis har skolehelsetjenesten lenge vært forpliktet gjennom lov til å samarbeide med skolen, men denne forpliktelsen har ikke vært gjensidig. Frem til revidert opplæringslov trådte i kraft august 2018, var det opp til skoleledelsen eller den enkelte lærer hvor tett man ønsket å samarbeide med helsesykepleier. På bakgrunn av blant annet Meld. St. 21 (2016-2017) er det nå lovfestet at skolene er forpliktet til flerfaglig samarbeid med relevante tjenester når det gjelder konkrete saker for enkeltelever, men også når det gjelder samarbeid på systemnivå. Jorunn Lokøy i Landsgruppen av helsesøstre uttalte til Bergens Tidende at man lenge hadde savnet gjensidige forpliktelser på dette feltet (Indrebø-Langlo, 2018). Det har altså vært gjort flere grep den senere tiden for å legge bedre til rette for et flerfaglig samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten.

Et lag rundt eleven

I forskningsprosjektet Et lag rundt eleven: Økt helsesøsterressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole (Se note 3) er et av hovedmålene nettopp å undersøke hvordan et styrket samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten kan ha effekt på blant annet læringsmiljøet. I studien får fire tilfeldig valgte skoler i hver av de tolv deltakende kommunene en ekstra helsesykepleierressurs (12,5 prosent) i årene 2018 og 2019. Den ekstra ressursen retter seg mot alle elevene på 5. til 7. trinn og brukes til å arbeide systemrettet og strukturert sammen med læ

Les mer

Flere saker fra Bedre Skole

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.
Bedre Skole 02.06.2019
Bruk av lesestrategier skal bidra til at elever forstår tekster de ellers ikke ville forstått. En ny kunnskapsoversikt viser at undervisning av lesestrategier bidrar til dette, men at det er ikke nok.
Bedre Skole 28.04.2019
Alle ansatte i skolen har taushetsplikt, og dette kan ofte oppleves som en utfordring i samarbeidet mellom kolleger og andre samarbeidspartnere.
Bedre Skole 21.04.2019
Nye krav til tverrfaglig samarbeid om elevene kommer uten noen oppskrift på hvordan dette skal foregå. Det utfordrer kommuner og skoler til selv å finne nye arbeidsmåter.
Bedre Skole 16.04.2019
på hvordan dette skal foregå. Det utfordrer kommuner og skoler til selv å finne nye arbeidsmåter.
Bedre Skole 31.03.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt