Eksisterende tiltak mot spøkelsesbilisme i rampekryss på motorveg E6 ved Oslo: «Den østeriske hånd», supplert med innkjøring forbudt-skilt, piler i vegbane og gul kantlinje. Foto: M. Sørensen Bilførere gjør vanligvis en bra jobb og er statistisk sett sjelden involvert i alvorlige ulykker. Er føreren imidlertid svekket som følge av trøtthet, rus, sykdom, stress osv. skjer det hyppigere feil og dermed ulykker.
Slike svekkelser er ofte viktige forklaringer på fenomenet «spøkelsesbilisme», der en bilist eller annen trafikant kjører mot kjøreretningen og det dermed kan skje meget alvorlige ulykker.
Om selvkjørende biler kan kjøre mer sikkert enn en fører i «toppform» er uvisst, men de kan formentlig kjøre bedre enn en svekket fører. Spøkelsesbilisme er dermed et godt eksempel på hvor selvkjørende biler kan ha sin relevans og gi positive sikkerhetseffekter.
Begrepet spøkelsesbilisme benyttes ofte i forbindelse med en bilist som utilsiktet kjører mot kjøreretningen på en motorveg eller annen større veg. En typisk forklaring på betegnelsen er at de fleste spøkelsesbilister dukker opp og forsvinner igjen (som «spøkelser») før de blir oppdaget, pågrepet og/eller gjør alvorlig skade.
I Norge omta
