Bedre Skole
10.11.2022
Et argument da man innførte masterutdanning for grunnskolelærere, var at alle lærere skulle få kompetanse i å kunne drive utviklingsarbeid innenfor eget yrke. Men en forutsetning for å få dette til er at studentene skjønner hvilke behov skolen har.
I en workshop vi hadde for en gruppe lærerstudenter, ble det understreket at relevans for skolen og for det framtidige læreryrket var viktig når studentene skulle velge problemstilling for masteroppgaven sin. En student responderte nokså umiddelbart: «Hvordan kan vi vite hva som er relevant for skolen? Vi må snakke sammen!» Responsen gjenspeiler studentens frustrasjon over at organiseringa av lærerutdanninga ofte gjør det vanskelig for dem å knytte sammen teoristudier og praksisstudier.
Forventninger om undersøkende arbeid i praksisperioden er i liten grad kommunisert til praksisskolen (Antonsen mfl., 2022). Sjeldne og korte møter mellom lærerutdannerne i universitetet og lærerutdannerne i skolen (heretter kalt praksislærere) gir lite støtte for det faglige studiearbeidet i praksisperiodene, enten det gjelder mindre observasjonsoppdrag eller innsamling av data til FoU- og masteroppgaver. Denne lærerstudentens frustrasjon over at det overlates til studenten å gjette seg til hvordan de kan løse lærings- og forskningsoppdrag i praksis, er ikke unik. Utvikling av samspill mellom skole og universitet som sikrer god profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning, er derfor et overordna mål forprosjektet Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd). Prosjektet, som er delfinansiert av Norges forskningsråd, er et samarbeid mellom grunnskolelærerutdanningene ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet, og våre respektive universitetsskoler og partnerskoler.
Når universiteter og skoler samarbeider for lite og for dårlig, går det ut over kvaliteten på lærerkandidatene. Det er godt dokumentert av Olsen (2020, 2021) at universitetet ikke utnytter praksislærernes kompetanse på noen god måte når studentene arbeider med bacheloroppgaver knyttet til praksis i tredje studieår. Det er grunn til å tro at mangelen på samspill som Olsens studier viser, også er medvirkende årsak til ensidige valg av forskningsdesign i masteroppgaver. Per i dag er det enighet i sektoren om at det er altfor mange små kvalitative studier der lærerstudenten typisk intervjuer tre lærere om deres meninger om et eller annet fenomen i skolen (jf. samling i Nasjonalt nettverk for masterveiledere i lærerutdanninga i november 2021). Slike studier gir lite tilbake til skolen, og innvirkninga på lærerstudentens profesjonsutøvelse på kort og lang sikt er usikker. En studie av masterkandidater som har vært to år i yrket, viser at de er ressurspersoner på arbeidsplassen i sine fordypningsfag, men at de er passive i skoleutviklingsarbeidet (Bjørndal mfl., 2020). Forskerne peker på manglende forståelse for systematisk forskningsarbeid som en mulig årsak. Hvorfor velger så ikke flere å arbeide med aksjonslæring/aksjonsforskning, som vi vet setter studentene i stand til å reflektere over og forbedre sin egen klasseromspraksis (Antonsen mfl., 2020)? I LAB-TEd har vi erfart at skoleutviklingskompetansen studentene tilegner seg gjennom slike intervensjonsprosjekter, er tett sammenvevd med dybdekunnskap i fag og fagdidaktikk.
Masterreformen gjør at grunnskolelærerutdanningene over hele Norge er inne i en viktig omskapingsfase der både universitetsstudiene og praksisstudiene endres. Vi har allerede flere års erfaring med grunnskolelærerutdanning på masternivå for hele eller deler av kullet i Tromsø og Trondheim. Erfaringene har lært oss at både skole og universitet utfordres av kravet om at studentoppgavene skal være både profesjonsrettede og relevante for skolen, samtidig som de skal imøtekomme den akademiske standarden. FoU-oppgaven i utdanningas tredje år og masteroppgaven er derfor hovedfokuset i LAB-TEd.
Spørsmål vi arbeider med, er: Hvordan kan vi utvikle disse oppgavene i trepartssamarbeid mellom skole, universitet og studenter slik at de bidrar til studentenes profesjonskvalifisering, men samtidig gir kunnskapsutvikling av betydning for skolene og lærerutdanninga?
Hvilke forberedelser må til for at vi skal nå dette målet, og hva må de ulike partene bidra med?
Hvordan skal vi samspille i veiledningsarbeidet slik at både forskningsbasert k
Gå til medietForventninger om undersøkende arbeid i praksisperioden er i liten grad kommunisert til praksisskolen (Antonsen mfl., 2022). Sjeldne og korte møter mellom lærerutdannerne i universitetet og lærerutdannerne i skolen (heretter kalt praksislærere) gir lite støtte for det faglige studiearbeidet i praksisperiodene, enten det gjelder mindre observasjonsoppdrag eller innsamling av data til FoU- og masteroppgaver. Denne lærerstudentens frustrasjon over at det overlates til studenten å gjette seg til hvordan de kan løse lærings- og forskningsoppdrag i praksis, er ikke unik. Utvikling av samspill mellom skole og universitet som sikrer god profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning, er derfor et overordna mål forprosjektet Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd). Prosjektet, som er delfinansiert av Norges forskningsråd, er et samarbeid mellom grunnskolelærerutdanningene ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet, og våre respektive universitetsskoler og partnerskoler.
Når universiteter og skoler samarbeider for lite og for dårlig, går det ut over kvaliteten på lærerkandidatene. Det er godt dokumentert av Olsen (2020, 2021) at universitetet ikke utnytter praksislærernes kompetanse på noen god måte når studentene arbeider med bacheloroppgaver knyttet til praksis i tredje studieår. Det er grunn til å tro at mangelen på samspill som Olsens studier viser, også er medvirkende årsak til ensidige valg av forskningsdesign i masteroppgaver. Per i dag er det enighet i sektoren om at det er altfor mange små kvalitative studier der lærerstudenten typisk intervjuer tre lærere om deres meninger om et eller annet fenomen i skolen (jf. samling i Nasjonalt nettverk for masterveiledere i lærerutdanninga i november 2021). Slike studier gir lite tilbake til skolen, og innvirkninga på lærerstudentens profesjonsutøvelse på kort og lang sikt er usikker. En studie av masterkandidater som har vært to år i yrket, viser at de er ressurspersoner på arbeidsplassen i sine fordypningsfag, men at de er passive i skoleutviklingsarbeidet (Bjørndal mfl., 2020). Forskerne peker på manglende forståelse for systematisk forskningsarbeid som en mulig årsak. Hvorfor velger så ikke flere å arbeide med aksjonslæring/aksjonsforskning, som vi vet setter studentene i stand til å reflektere over og forbedre sin egen klasseromspraksis (Antonsen mfl., 2020)? I LAB-TEd har vi erfart at skoleutviklingskompetansen studentene tilegner seg gjennom slike intervensjonsprosjekter, er tett sammenvevd med dybdekunnskap i fag og fagdidaktikk.
Masterreformen gjør at grunnskolelærerutdanningene over hele Norge er inne i en viktig omskapingsfase der både universitetsstudiene og praksisstudiene endres. Vi har allerede flere års erfaring med grunnskolelærerutdanning på masternivå for hele eller deler av kullet i Tromsø og Trondheim. Erfaringene har lært oss at både skole og universitet utfordres av kravet om at studentoppgavene skal være både profesjonsrettede og relevante for skolen, samtidig som de skal imøtekomme den akademiske standarden. FoU-oppgaven i utdanningas tredje år og masteroppgaven er derfor hovedfokuset i LAB-TEd.
Spørsmål vi arbeider med, er: Hvordan kan vi utvikle disse oppgavene i trepartssamarbeid mellom skole, universitet og studenter slik at de bidrar til studentenes profesjonskvalifisering, men samtidig gir kunnskapsutvikling av betydning for skolene og lærerutdanninga?
Hvilke forberedelser må til for at vi skal nå dette målet, og hva må de ulike partene bidra med?
Hvordan skal vi samspille i veiledningsarbeidet slik at både forskningsbasert k
