Ingenting uvanlig med det, bortsett fra at Raymond Løwer ikke hadde tenkt å gå om bord i toget.
Planen var å kaste seg foran.
Tøffe år
- Jeg følte at det ikke var så mye å se frem imot lenger.
Det hadde vært noen harde tak de siste årene: Samlivsbrudd. Begge foreldrene døde i løpet av kort tid. Så kom arbeidsledigheten.
Løwer hadde hatt sitt daglige virke i olje- og gassektoren siden han var tenåring. I 2015 ble han rammet av nedbemanningsspøkelset. Det han selv beskriver som «feil bruk av alkohol», gjorde ikke situasjonen lettere.
Jeg har alltid ment du må jobbe med deg sjøl, skal du komme noen vei
Raymond Løwer
En dag i mai 2017 hadde han altså fått nok.
- Tre minutter var det jeg hadde beregnet at jeg trengte, for å komme meg opp på perrongen og i posisjon til å hoppe.
Men så ringte telefonen.
- Hvem det var som ringte, det husker jeg ikke i dag. Men lyden rykket meg ut av situasjonen, forteller Løwer.
Vendepunktet
Vi spoler frem noen måneder - til en gnistrende vinterdag i Sørum kommune, en halvtimes kjøretur nordover fra Oslo.
Her er en opplagt femtisjuåring ute og lufter bikkja si Buddy.
Den kraftige tassen på fire bein spinner rundt husfar og seg selv, haler i båndet og dekorerer brøytekanter med stor iver.
STILLER OPP: I dag bruker Raymond Løwer mye tid på å stille opp for aktører innen psykisk helse og fortelle fra et brukerperspektiv. (Foto: Ingvald Bergsagel)
Kort tid etter episoden på Lillestrøm stasjon fikk Løwer tilbud om medisinfri behandling på Lillestrøm distriktspsykiatrisk senter, seksjon døgn Moenga.
«Medisinfri» var et ord som umiddelbart klang riktig i Løwers ører.
- Jeg sa «ja» med én gang, forteller han.
- Livet er en komplisert affære, og jeg har alltid ment du må jobbe med deg sjøl, skal du komme noen vei.
Skeptisk i starten
Løwer var blant de første som fikk tilbu
