Gravplassen
09.10.2019
- På en kirkegård bør det være lokal vegetasjon, men det kan også være innslag av et fremmed tre eller to. Denne sørgebøka i bakgrunnen ble plantet samme år som jeg startet å jobbe her på Bjelland kirkegård, sier Torgny Sandland.
... - Vi kan lære mye av hvordan de jobbet manuelt i gamle dager, sier Fred Erik Berge fra teknisk etat i Marnardal kommune mens han kikker bort på sin «litt» eldre kollega Torgny Sandland. Fred Erik er innom Bjelland kirkegård for å inspisere graven som straks skal tas i bruk, og benytter anledningen til å skryte av mannen som siden 1963 har holdt denne gravplassen i stand. 19. november fyller Torgny 79 år, men det er først nå han har bestemt seg for at det er på tide å kjøre sin aller siste runde med gressklipperen. Faktorene hans egen alder, den kommende kommunesammenslåingen mellom Marnardal, Mandal og Lindesnes, samt det at han fikk påvist Parkinsons året før, summeres opp til resultatet at han overlater ansvaret for gravplassen til det kommende Lindesnes kirkelige fellesråd.
- At jeg har fått Parkinsons er ikke noe problem. Ifølge legen vil det ikke gi meg noen problemer siden jeg fikk det da jeg var så gammel. Jeg tar også en pille om dagen som forsinker utviklingen, understreker han.
De siste årene har han nøyd seg med å klippe plen, og sørge for at vegetasjonen på kirkegården holdes fin. Tidligere grov han graver, men det sluttet han med etter en hofteoperasjon i 2004. Men fortsatt sørger han for at jorda på plenen, som er igjen etter at graven er fylt igjen, rakes bort.
Tungt arbeid
Å grave graver, var som Fred Erik hinter om, en tung jobb. For Torgny grov alle gravene for hånd.
- Jeg har trivdes veldig godt med arbeidet med kirkegården, men jeg ble noe betenkt den første vinteren. Da måtte jeg første bruke hakke for å komme meg gjennom 80 cm med tele, for å grave gravene, sier han og smiler.
I starten fikk han 50 kroner per grav. Han har full kontroll over hver eneste en, for de er alle ført inn i notisbøker han oppbevarer hjemme.
- Jeg har gravd 347 graver her på Bjelland, pluss 20 i Laudal og Øyslebø, sier han. Og vinteren betød at han også måtte måke snø.
- En vinter grov jeg tre graver på ei uke. Det var heldigvis ikke tele, men det var en meter snø. Om natta blåste det opp med nytt snøfall,
Torgny er en kløpper på plenklipping. (Foto: Privat) så morgenen etter måtte jeg ut og måke fram samme grav igjen, sier han.
Det er ingen overdrivelse å si at Torgny satte pris på tineapparatet da han fikk tilgang på det.
Innfødt
Torgny er født i Marnardal. Han vokste opp på en heiegård som yngstemann i en søskenflokk på fem. Ingen av brødrene ønsket å bruke odelsretten. Den eldste dro som misjonær til Madagaskar, mens den andre emigrerte til Vancouver i Canada der han jobbet som snekker. Den gang stilte de eldre søstrene bakerst i odelskøen. Selv følte han ikke noe press på å overta familiegården.
- Pappa spurte meg om jeg ikke heller ville utdanne meg til noe enklere, men jeg ønsket å bli bonde, sier han og tilbrakte to vintre på landbruksskolen i Lyngdal der han utdannet seg til agronom.
På foreldrenes gård drev han med melkekyr. Sønnen og svigerdattera overtok driften i 2004, og Torgny og kona flyttet til gården der hun hadde vokst opp som enebarn. Sønnen driver også denne gården.
Liker stein
Graving er ikke det eneste tunge arbeidet han har tatt på seg. Den nyeste delen av Bjelland kirkegård stammer fra 1975, og ligger et nivå lavere enn den eldre delen rundt kirka. Her ønsket kommunen et tregjerde, men Torgny mente det burde være steingjerde også her.
- Kommunen var nervøs, ordføreren trodde ingen kunne lage steingjerder lenger, men vi var vant med å bruke traktor til å lage det på gården, sier han.
Han og faren lødde steingjerdet mot veien og bedehuset. Steingjerdet mot elva kom senere, og ble lødd av ham alene.
- Ei kvinne som var kremert, og som ønsket å bli begravd her på Bjelland, hadde gitt kr 10.000,- til å gjøre det fint på kirkegården. Jeg sa vi hadde stein liggende som kunne brukes til steingjerdet mot elva, sier han.
Og slik ble det. - Selv om både pappa og jeg var vant med å legge steingjerder på gården, måtte vi gjøre det ekstra fint her på kirkegården, understreker han.
Organist
Den driftige kirkegårdsarbeideren har flere talenter. Også musikalske. Han er selvlært på orgel, og har i 40 år vært organist i Bjelland kirke. Dette arbeidet har han satt stor pris på, men valgte å slutte nyttårsskiftet 2018-19. Selv om det er Bjelland kirke som har vært hans faste spillested, har han rukket å spille orgel i et trettitalls kirker rundt om på Sørlandet.
- Jeg har også spilt i Longyearbyen kirke, som er verdens nordligste. Det var artig, sier han og smiler.
Forhistorien til den spillejobben, var at han og kona var på ferie på Svalbard for å besøke en nevø som jobbet hos Sysselmannen. Dette fikk noen nyss i, og Torgny ble bedt om å spille. - Det er generelt stor mangel på organister i Norge, sier han.
Han har ikke minst satt pris på å spille under begravelser, da ofte sammen med sangsolist.
Humor
Etter å ha tatt oss med på omvisning rundt på gravplassen, og en tur inn i korskirka fra 1793 som er pyntet til begravelsen som skal finne sted noen timer senere, inviterer han oss med på lunsj i huset de overtok etter svigerforeldrene cirka 6 km unna. Huset er bygget ut etter at de flyttet inn, og ser derfor temmelig nytt ut. Hagen rundt bugner med fargerike blomster som kona Tordis holder i stand. Hun har også klargjort lunsjen med kaffe, hjemmebakt kringle og nysylta jordbærsyltetøy. Men selv er Tordis ikke hjemme siden hun hjelper til under begravelsen i Bjelland kirke.
Torgny er gjestfri, blid, og har lun humor. Og humor mener han er viktig. Ikke minst setter han pris på prester med humoristisk sans.
- For noen år siden besøkte vi broren min i Vancouver. Da vi kom hjem, hadde presten valgt ut følgende tekst til den første salmen i gudstjenesten, sier han og smiler mens han resiterer teksten: «Vi hilser din gjenkomst når tiden er omme, men frykter de trengsler som varsler ditt komme», ler han.
- Ja, humor er viktig, sier han og skjenker oppi litt mer kaffe til lunsjgjestene.
Pensjonist
At Torgny går av som pensjonist i en alder av 79 er langt senere enn de aller fleste andre. Det skyldes trivsel i jobben, men som han sier, er det en tid for alt. På Bjelland kirkegård har han fått styre arbeidet selv og bruke den tida han trenger. Selv om han naturlig nok bruker lengre tid nå enn før, har han ikke skrevet flere timer enn normalt.
Siden Marnardal har hatt kommunal tjenesteytingsavtale med fellesrådet, har kommunen vært hans arbeidsgiver. Fra og med 2020 blir det kirkelig gravplassforvaltning i den sammenslåtte Lindesnes kommune.
Selv om Torgny blir pensjonist, kommer han neppe til å synke ned i en sofa. Han hjelper sønnen med gårdsdriften når det er behov for det. Og han og kona vil fortsette å reise både til utlandet og rundt omkring i Norge. Da går turen ofte innom en gravplass eller to.
NAVN:
PROFILEN
Torgny Sandland (78)
BOSTED:
Marnardal, Vest-Agder
Gift, 3 barn og 8 barnebarn. Gravplasssarbeider på Bjelland kirkegård i Marnardal.
Ble ansatt i denne jobben i 1963.
Les opprinnelig artikkel- At jeg har fått Parkinsons er ikke noe problem. Ifølge legen vil det ikke gi meg noen problemer siden jeg fikk det da jeg var så gammel. Jeg tar også en pille om dagen som forsinker utviklingen, understreker han.
De siste årene har han nøyd seg med å klippe plen, og sørge for at vegetasjonen på kirkegården holdes fin. Tidligere grov han graver, men det sluttet han med etter en hofteoperasjon i 2004. Men fortsatt sørger han for at jorda på plenen, som er igjen etter at graven er fylt igjen, rakes bort.
Tungt arbeid
Å grave graver, var som Fred Erik hinter om, en tung jobb. For Torgny grov alle gravene for hånd.
- Jeg har trivdes veldig godt med arbeidet med kirkegården, men jeg ble noe betenkt den første vinteren. Da måtte jeg første bruke hakke for å komme meg gjennom 80 cm med tele, for å grave gravene, sier han og smiler.
I starten fikk han 50 kroner per grav. Han har full kontroll over hver eneste en, for de er alle ført inn i notisbøker han oppbevarer hjemme.
- Jeg har gravd 347 graver her på Bjelland, pluss 20 i Laudal og Øyslebø, sier han. Og vinteren betød at han også måtte måke snø.
- En vinter grov jeg tre graver på ei uke. Det var heldigvis ikke tele, men det var en meter snø. Om natta blåste det opp med nytt snøfall,
Torgny er en kløpper på plenklipping. (Foto: Privat) så morgenen etter måtte jeg ut og måke fram samme grav igjen, sier han.
Det er ingen overdrivelse å si at Torgny satte pris på tineapparatet da han fikk tilgang på det.
Innfødt
Torgny er født i Marnardal. Han vokste opp på en heiegård som yngstemann i en søskenflokk på fem. Ingen av brødrene ønsket å bruke odelsretten. Den eldste dro som misjonær til Madagaskar, mens den andre emigrerte til Vancouver i Canada der han jobbet som snekker. Den gang stilte de eldre søstrene bakerst i odelskøen. Selv følte han ikke noe press på å overta familiegården.
- Pappa spurte meg om jeg ikke heller ville utdanne meg til noe enklere, men jeg ønsket å bli bonde, sier han og tilbrakte to vintre på landbruksskolen i Lyngdal der han utdannet seg til agronom.
På foreldrenes gård drev han med melkekyr. Sønnen og svigerdattera overtok driften i 2004, og Torgny og kona flyttet til gården der hun hadde vokst opp som enebarn. Sønnen driver også denne gården.
Liker stein
Graving er ikke det eneste tunge arbeidet han har tatt på seg. Den nyeste delen av Bjelland kirkegård stammer fra 1975, og ligger et nivå lavere enn den eldre delen rundt kirka. Her ønsket kommunen et tregjerde, men Torgny mente det burde være steingjerde også her.
- Kommunen var nervøs, ordføreren trodde ingen kunne lage steingjerder lenger, men vi var vant med å bruke traktor til å lage det på gården, sier han.
Han og faren lødde steingjerdet mot veien og bedehuset. Steingjerdet mot elva kom senere, og ble lødd av ham alene.
- Ei kvinne som var kremert, og som ønsket å bli begravd her på Bjelland, hadde gitt kr 10.000,- til å gjøre det fint på kirkegården. Jeg sa vi hadde stein liggende som kunne brukes til steingjerdet mot elva, sier han.
Og slik ble det. - Selv om både pappa og jeg var vant med å legge steingjerder på gården, måtte vi gjøre det ekstra fint her på kirkegården, understreker han.
Organist
Den driftige kirkegårdsarbeideren har flere talenter. Også musikalske. Han er selvlært på orgel, og har i 40 år vært organist i Bjelland kirke. Dette arbeidet har han satt stor pris på, men valgte å slutte nyttårsskiftet 2018-19. Selv om det er Bjelland kirke som har vært hans faste spillested, har han rukket å spille orgel i et trettitalls kirker rundt om på Sørlandet.
- Jeg har også spilt i Longyearbyen kirke, som er verdens nordligste. Det var artig, sier han og smiler.
Forhistorien til den spillejobben, var at han og kona var på ferie på Svalbard for å besøke en nevø som jobbet hos Sysselmannen. Dette fikk noen nyss i, og Torgny ble bedt om å spille. - Det er generelt stor mangel på organister i Norge, sier han.
Han har ikke minst satt pris på å spille under begravelser, da ofte sammen med sangsolist.
Humor
Etter å ha tatt oss med på omvisning rundt på gravplassen, og en tur inn i korskirka fra 1793 som er pyntet til begravelsen som skal finne sted noen timer senere, inviterer han oss med på lunsj i huset de overtok etter svigerforeldrene cirka 6 km unna. Huset er bygget ut etter at de flyttet inn, og ser derfor temmelig nytt ut. Hagen rundt bugner med fargerike blomster som kona Tordis holder i stand. Hun har også klargjort lunsjen med kaffe, hjemmebakt kringle og nysylta jordbærsyltetøy. Men selv er Tordis ikke hjemme siden hun hjelper til under begravelsen i Bjelland kirke.
Torgny er gjestfri, blid, og har lun humor. Og humor mener han er viktig. Ikke minst setter han pris på prester med humoristisk sans.
- For noen år siden besøkte vi broren min i Vancouver. Da vi kom hjem, hadde presten valgt ut følgende tekst til den første salmen i gudstjenesten, sier han og smiler mens han resiterer teksten: «Vi hilser din gjenkomst når tiden er omme, men frykter de trengsler som varsler ditt komme», ler han.
- Ja, humor er viktig, sier han og skjenker oppi litt mer kaffe til lunsjgjestene.
Pensjonist
At Torgny går av som pensjonist i en alder av 79 er langt senere enn de aller fleste andre. Det skyldes trivsel i jobben, men som han sier, er det en tid for alt. På Bjelland kirkegård har han fått styre arbeidet selv og bruke den tida han trenger. Selv om han naturlig nok bruker lengre tid nå enn før, har han ikke skrevet flere timer enn normalt.
Siden Marnardal har hatt kommunal tjenesteytingsavtale med fellesrådet, har kommunen vært hans arbeidsgiver. Fra og med 2020 blir det kirkelig gravplassforvaltning i den sammenslåtte Lindesnes kommune.
Selv om Torgny blir pensjonist, kommer han neppe til å synke ned i en sofa. Han hjelper sønnen med gårdsdriften når det er behov for det. Og han og kona vil fortsette å reise både til utlandet og rundt omkring i Norge. Da går turen ofte innom en gravplass eller to.
NAVN:
PROFILEN
Torgny Sandland (78)
BOSTED:
Marnardal, Vest-Agder
Gift, 3 barn og 8 barnebarn. Gravplasssarbeider på Bjelland kirkegård i Marnardal.
Ble ansatt i denne jobben i 1963.
