Bedre Skole
25.05.2018
I forskriftene for den praktisk-pedagogiske utdanningen blir det lagt spesiell vekt på at utdanningen skal omhandle samiske forhold. Likevel ser det ut til at praktiseringen av dette er temmelig vilkårlig og at dette først og fremst er blitt til symbolsk ivaretakelse.
Norge har i dag flere statlige praktisk-pedagogiske utdanninger (PPU) styrt av nasjonale rammer for slike utdanninger. Forskriftene trekker fram krav som de enkelte må innarbeide i sine fagplaner. Forskriften skal sikre at:
Utdanningen kvalifiserer kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
Forskriften sier videre at:
[...] denne skal sikre at kandidatene kan ivareta opplæring om samiske forhold og har kunnskap om samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for trinn 8-13. (Kunnskapsdepartementet, 1 april 2005 nr. 15 §3-2 annet ledd) Jeg vil i denne artikkelen prøve å problematisere temaet ved å vise at når forskrifter og rammeplaner inneholder vage formuleringer og manglende utdyping, vil praktiseringen bli vilkårlig. I dette tilfellet lider det samiske innslaget i de praktiskpedagogiske utdanningene av mangel på konkretisering. Dette får også praktiske konsekvenser. Jeg vil også søke mulige forklaringer på hvorfor nettopp det samiske innslaget er kommet i denne situasjonen til tross for at denne delen er særlig framhevet i forskriftene.
PPU og praktiseringen av det samiske
Mitt kjennskap til PPU bygger på flere års erfaring med undervisning. Jeg har også deltatt i ulike nettverk som alle arbeider med PPU. På dette grunnlag har jeg dannet meg et bilde av situasjonen. Det virker ut fra dette som om at flere institusjoner på «ulikt vis» løser dette ved å inkorporere samiske innslag i sin undervisning og som en del av undervisningen i «det flerkulturelle klasserommet». Det ser imidlertid ut til at det samiske ikke peker seg ut som et temaområde som blir tillagt særskilt vekt utover at det inngår som en del av et flerkulturelt fagområde.
I en artikkel pekes det på at de statlige føringene generelt er utydelige og ikke gjør nyutdannete lærere i stand til å møte det flerkulturelle klasserommet på en profesjonell måte (Tolo 2014). Flere andre forskningsbidrag støtter også opp om dette (Dyrnes 2016 s.220-232). Når det samiske ikke blir særskilt presentert, slik rammeplanen sier, vil det lett bli inneklemt i en større sammenheng og bare bli ett av mange flerkulturelle innslag i klasserommet.
Tolkningsteori som kan belyse bildet
Slik jeg ser det, har det oppstått en diskrepans mellom den ideologi
Gå til medietUtdanningen kvalifiserer kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
Forskriften sier videre at:
[...] denne skal sikre at kandidatene kan ivareta opplæring om samiske forhold og har kunnskap om samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for trinn 8-13. (Kunnskapsdepartementet, 1 april 2005 nr. 15 §3-2 annet ledd) Jeg vil i denne artikkelen prøve å problematisere temaet ved å vise at når forskrifter og rammeplaner inneholder vage formuleringer og manglende utdyping, vil praktiseringen bli vilkårlig. I dette tilfellet lider det samiske innslaget i de praktiskpedagogiske utdanningene av mangel på konkretisering. Dette får også praktiske konsekvenser. Jeg vil også søke mulige forklaringer på hvorfor nettopp det samiske innslaget er kommet i denne situasjonen til tross for at denne delen er særlig framhevet i forskriftene.
PPU og praktiseringen av det samiske
Mitt kjennskap til PPU bygger på flere års erfaring med undervisning. Jeg har også deltatt i ulike nettverk som alle arbeider med PPU. På dette grunnlag har jeg dannet meg et bilde av situasjonen. Det virker ut fra dette som om at flere institusjoner på «ulikt vis» løser dette ved å inkorporere samiske innslag i sin undervisning og som en del av undervisningen i «det flerkulturelle klasserommet». Det ser imidlertid ut til at det samiske ikke peker seg ut som et temaområde som blir tillagt særskilt vekt utover at det inngår som en del av et flerkulturelt fagområde.
I en artikkel pekes det på at de statlige føringene generelt er utydelige og ikke gjør nyutdannete lærere i stand til å møte det flerkulturelle klasserommet på en profesjonell måte (Tolo 2014). Flere andre forskningsbidrag støtter også opp om dette (Dyrnes 2016 s.220-232). Når det samiske ikke blir særskilt presentert, slik rammeplanen sier, vil det lett bli inneklemt i en større sammenheng og bare bli ett av mange flerkulturelle innslag i klasserommet.
Tolkningsteori som kan belyse bildet
Slik jeg ser det, har det oppstått en diskrepans mellom den ideologi
