Regjeringens klimaplan ble framlagt 8. januar. Hovedgrepet i planen synes å være en opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030.
Allmenn karbonprising er i utgangspunktet den mest kostnadseffektive måten å kutte klimagassutslipp på, dvs. den måten som innebærer minst tap av velferd og verdiskaping.
En CO2-avgift på 2000 kr tonnet er noenlunde godt i samsvar med den karbonprisbanen Samferdselsdepartementet (2020) fastla i brev av 3.7.2020. Her anbefales en pris på kr 1500 per tonn CO2 i 2020, som for framtidige år oppjusteres i tråd med diskonteringsrenten for samfunnsøkonomiske analyser, dvs. med 4 prosent per år de første 40 årene (Finansdepartementet 2014). Det innebærer en pris på kr 2220 per tonn CO2 i 2030 og kr 4865 i 2050. I dag er avgiften på kr 590 per tonn.
I en del sektorer vil en CO2-avgift på kr 2000 innebære en 3-4-dobling av kostnaden ved å slippe ut klimagass. Men i veitransportsektoren vil den relative økningen i de fleste tilfeller være vesentlig mer beskjeden - for personbilistene bare 10-12 prosent.
Det skyldes at privatbilistene, i valget mellom elmotor og forbrenningsmotor, allerede i dag betaler en CO2-pris på minst kr 13 000 per tonn.
For varebiler er den tilsvarende CO2-prisen minst kr 5600 per tonn. For lastebiler beregner vi prisen til snaut kr 3000 per tonn CO2, dersom en legger til grunn at diesellastebilene i gjennomsnitt betaler én krone per km i bompenger, mens nullutslippslastebilene, når de kommer på markedet, vil skjære he
