I tillegg til frafall etter behandlingsoppstart er det også et problem at pasienter ikke møter til behandling. Lovende tiltak for å redusere frafallet og øke oppmøtet er å avklare forventninger tidlig i behandlingsfasen, styrke pasientrelasjonen eller alliansen og styrke «faktisk oppmøtemestring», eksempelvis gjennom å gi praktisk informasjon om behandlingen (1).
I tillegg til frafall etter behandlingsoppstart er det også et problem at pasienter ikke møter til behandling.
Forskning på temaet
Internasjonalt finnes det mange studier som omhandler oppmøtet til polikliniske tjenester innenfor psykisk helse-området. I en kunnskapsoppsummering fra 2014 ble det skilt mellom «enkel påminnelse», slik som SMS, og «påminnelse pluss», som blant annet inneholdt personlig telefonoppringning (3).
Oppsummert viste disse studiene lovende resultater, og det ble anbefalt å bruke enkel påminnelse som et fast tiltak. Påminnelse pluss var i noen tilfeller mer effektivt enn enkel påminnelse og ble ansett som spesielt aktuelt før førstegangsoppmøtet. Deretter ble det anbefalt å gå over til enkel påminnelse.
Det finnes atskillig færre studier av oppmøte til institusjonsbehandling. Et PubMed-søk på engelskspråklige forskningsartikler innenfor rusfeltet med søkestrengen «(substance related disorders[MeSH Major Topic]) AND (detoxification[Title/Abstract]) AND (telephone[Title/Abstract]) OR (pre-hospital[Title/Abstract])» ga 35 treff. Et emneordsøk på «substance related disorders» og «reminder systems» ga 13 nye treff.
Kun ett var relevant: en pilotstudie med 80 inkluderte pasienter som omhandlet innleggelse på døgnpost. Funnene viste at det ikke var et signifikant bedre oppmøte i gruppen som fikk telefon på forhånd, og det var heller ikke mindre frafall fra behandlingen (4). Det er behov for flere større eksperimentelle studier av påminnelsesstiltak før institusjonsinnleggelse.
Hensikten med studien
Hensikten med denne studien var todelt. For det første ønsket vi å undersøke om prehospital telefonkontakt kunne øke oppmøtet til og gjennomføringen av et avgiftningsopphold. I tillegg ønsket vi å få innsikt i hvilke erfaringer de som gjennomførte telefonsamtalene, hadde med telefonkontakten.
Metode
Vi foretok en kvantitativ datainnsamling for å undersøke effekten av prehospital telefonkontakt og en kvalitativ datainnsamling for å få innsikt i erfaringene til dem som ringte. Studien ble gjennomført på avgiftningsenhetene ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus (SSHF), lokalisert i Kristiansand og Arendal.
Inntaksområdet for enhetene er i hovedsak fylkene Aust- og Vest-Agder. Det er 24 sengeplasser likt fordelt mellom enhetene. Gjennomsnittlig er det om lag 10 planlagte innleggelser per uke på hver av enhetene. Begge enhetene tilbyr medisinsk avgiftning samt avklaring av motivering for videre behandling.
Kvantitativ del av studien
Denne delen av studien sammenliknet en periode uten telefonkontakt og en periode med telefonkontakt, altså et kvasieksperimentelt av-på-design (5). I første fase ble ingen ringt til i forkant av planlagt innleggelse. Denne perioden varte i tolv uker. Vi registrerte demografiske data, som alder og kjønn, om pasienten hadde møtt eller ikke møtt, eventuelt årsak til at pasienten ikke møtte - med eller uten å ha gitt beskjed - og om oppholdet ble fullført.
I den andre fasen ble prehospital telefonkontakt gjennomført. Varigheten av denne fasen var tilsvarende som den første fasen. Alle pasientene som var planlagt innlagt i døgnbehandling på avgiftningsenheten ved ARA, ble forsøkt kontaktet per telefon i uken før den planlagte innleggelsen. Det var en fast person på hver enhet som gjennomførte samtalene på samme dag hver uke.
Totalt var tre ansatte involvert i å ringe til pasientene. Samtalene skulle minne om innleggelsen, avklare hvorvidt pasientene hadde mottatt innkallingen, og hvorvidt de var innstilt på å komme til innleggelse. I tillegg tenkte vi at telefonsamtalen kunne fungere som starten på en relasjonsbygging.
Den største utfordringen med tiltaket var ifølge informantene å få tak i pasiente
