Ren Mat
05.09.2019
I Lauvdalen lå det før i tiden syv geitegårder, nå er det bare Aalan gård igjen. Fordi økologisk geitemelk er nisje, er det heller ingen plass til den i dagligvarehandelen. For geitebøndene Tove og Knut var det viktig å få økologiske produkter ut på markedet, og derfor lagde de like så godt sitt eget ysteri.
I BUTIKKHYLLA FINNER vi ikke et eneste kommersielt produkt av økologisk geitemelk, til tross for at gårdsproduktene i kategorien blir stemt frem som Norges beste. Den økologiske osten Capra fra Aalan gård vant Norgesmesterskapet i 2016. Capra, som betyr geit på latin, skulle ikke minne om en fransk delikatesseost, men hedre ostetradisjoner fra Lofoten. Den hvite halvfaste geitosten er basert på en gammel lokal oppskrift fra budeia Ingrid, fra nabodalen ved Aalan gård. Bak osten står Tove og Knut Åland, geitebønder og pådrivere for både ysting, urtedyrking, økologisk mat og mer til i nord.
- Ønsket vårt var å produsere ost ut fra de gamle lokale oppskriftene og ivareta de lokale ostene fra Lofoten. Vi lager jo også camembert og blåmugg, men det kommer i andre rekke. Vil du ha en fransk ost kan du jo bare kjøpe den på butikken, men en fra nabodalen her i Lofoten er litt mer vrien, sier Knut. Vi møter dem på gården i Lauvdalen i Lofoten, og blir invitert inn i stua for kaffe og ost.
JORDLOVEN SOM BLE til i 1928 sa at bruksrett til jord var viktigere enn privat eiendomsrett. Staten gikk hardt ut for å få flere inn i jordbruket. Aalan gård stammer fra denne politikken, og er et slikt bureisingsbruk som Knuts foreldre startet opp etter andre verdenskrig - et selvbergingsbruk med geiter. På veggene i stua henger vakre veverier i naturfarget garn og geiteskinn, laget av Knuts mor, mellom innrammede priser, hilsner fra skolebesøk og avisutklipp fra åttitallet med tittelen «Ho med urtene» som viser til Toves suksess med økologisk urtedyrking.
- Dette var jo et typisk kombinasjonsbruk der faren min var fisker og snekker, og mamma passet unger og var bonde. Det var jo kvinnfolka som var bøndene i Nord-Norge. Kallene var ute og prøvde å tjene penger, men satt ofte igjen med mindre pe
Gå til mediet- Ønsket vårt var å produsere ost ut fra de gamle lokale oppskriftene og ivareta de lokale ostene fra Lofoten. Vi lager jo også camembert og blåmugg, men det kommer i andre rekke. Vil du ha en fransk ost kan du jo bare kjøpe den på butikken, men en fra nabodalen her i Lofoten er litt mer vrien, sier Knut. Vi møter dem på gården i Lauvdalen i Lofoten, og blir invitert inn i stua for kaffe og ost.
JORDLOVEN SOM BLE til i 1928 sa at bruksrett til jord var viktigere enn privat eiendomsrett. Staten gikk hardt ut for å få flere inn i jordbruket. Aalan gård stammer fra denne politikken, og er et slikt bureisingsbruk som Knuts foreldre startet opp etter andre verdenskrig - et selvbergingsbruk med geiter. På veggene i stua henger vakre veverier i naturfarget garn og geiteskinn, laget av Knuts mor, mellom innrammede priser, hilsner fra skolebesøk og avisutklipp fra åttitallet med tittelen «Ho med urtene» som viser til Toves suksess med økologisk urtedyrking.
- Dette var jo et typisk kombinasjonsbruk der faren min var fisker og snekker, og mamma passet unger og var bonde. Det var jo kvinnfolka som var bøndene i Nord-Norge. Kallene var ute og prøvde å tjene penger, men satt ofte igjen med mindre pe
