Gravplassen
05.12.2018
- Vi er blant de første til å bruke biokull på gravplasser i Norge, sier Sten Arne Skulbru, seksjonsleder ved Vestre gravlund i Oslo.
En usedvanlig tørr og varm sommer er forbi.
Vinterens første famlende fingre har strøket rim over den morgenfrosne plenen på Vestre gravlund i Oslo. Vi rusler fra driftsbygget mot en rad med knoll- og isbegonia. De står ranke og fine innover gravfeltet. - Vi var spente på om det ville virke, fortsetter Skulbru og smiler tydelig fornøyd.
Kull er bedre enn kvist Vestre gravlund ønsker å drive miljøvennlig.
De ble miljøsertifisert så langt tilbake som i 2010. I dag bruker mange torv som utvinnes fra torvmyrene til jordforbedring.
Gravferdsetaten i Oslo hadde allerede sluttet å bruke torv, og lette etter et godt alternativ. De hadde forsøkt å blande inn kvister i jorda, men var ikke fornøyde med resultatet. Kvistene holdt ikke på vannet i jorda. - Jeg plukket opp idéen med biokull under FAGUS' Grønn Galla i 2017, sier gartner Magnus Nielsen.
Trekker til seg gjødsel og vann Året etter at Nielsen var hos Fagus, bestemte Vestre gravlund seg for å teste ut biokull som et alternativ til torv. Biokullet fikk de fra en bonde på Hurum.
De knuste biokullet til mindre biter og la dem i en konteiner sammen med vann og hønsegjødsel.
Blandingen fikk ligge og godgjøre seg et par dager, kun avbrutt av litt omrøring og påfyll av vann ettersom det trakk inn i kullbitenes små hulrom.
På forsøksfeltet ble kullet, sammen med grovkompost fra Oslos komposteringsanlegg på Grønmo, gravd ned i jorda i blandingforholdet 1 til 4.
Teorien var at biokullet skulle lagre vann og næring som en svamp. Det skulle så porsjoneres ut bit for bit til planterøttene rundt.
Blomstene likte biokull Seksjonsledere og gartnere på Vestre var spente på om teorien virket. Siden sommeren ble så varm og tørr, fikk blomstene en ekstra hard belastning. Men begoniaene i jorda med biokull stod ranke og fine. Etter det Nielsen kunne bedømme, hadde plantene som fikk biokull generelt sett tykkere stengler enn tilsvarende planter som vokste i vanlig jord kun iblandet grovkompost og hønsegjødsel.
Plantene i kull var frodigere enn søsterplantene.
Dette ga mersmak. Til neste år skal enda flere planter på Vestre gravlund smake på kull.
- Når man ønsker å drive miljøvennlig, er problemet ofte å finne miljøvennlige alternativ som virker, sier assisterende seksjonsleder Søren Jakobsen.
Kullet blir i jorda Kullet som tilføres nye bed får samme forbehandling som forsøksbedet. Bedet som allerede har biokull, graves ikke opp på ny.
Biokullet blir værende, og jorda tilføres næring og gjødsel på normalt vis.
- Vi regner med at biokullet vil lagre vann og næring i jorda på samme måte i mange år framover, sier Nielsen.
Kull brytes svært langsomt ned i jorda. Det betyr at nedgraving av kull er et lite bidrag til karbonlagring, i motsetning til utvinning av torv som frigjør klimagassene som er lagret i myra.
BIOKULL I JORD
Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord og som jordforbedringsmiddel. Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse som innebærer oppvarming av biomasse ved høy temperatur under begrenset tilgang på oksygen.
Under pyrolyse gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at biokull blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Det betyr i praksis at hvis man lager biokull og pløyer det ned i jorda, kan det bli liggende der i flere hundre år.
Fra tidligere studier i Norge og internasjonalt, kan man forvente følgende fordeler ved bruk av biokull blandet inn i åkerjord:
• økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper
• økt biomasseproduksjon (ca. 5-10 prosent)
• økt karboninnhold i jorda
• en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
• redusert utslipp av klimagassen N2O (lystgass) fra jord
• bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost Biokull har også vist seg til å være en bra delerstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kunne spille en viktig rolle sammen med kompost og bark som materialer som på sikt kan erstatte ikke-fornybar torvforbruk i Norge.
Kilde: NIBIO
Les opprinnelig artikkelVinterens første famlende fingre har strøket rim over den morgenfrosne plenen på Vestre gravlund i Oslo. Vi rusler fra driftsbygget mot en rad med knoll- og isbegonia. De står ranke og fine innover gravfeltet. - Vi var spente på om det ville virke, fortsetter Skulbru og smiler tydelig fornøyd.
Kull er bedre enn kvist Vestre gravlund ønsker å drive miljøvennlig.
De ble miljøsertifisert så langt tilbake som i 2010. I dag bruker mange torv som utvinnes fra torvmyrene til jordforbedring.
Gravferdsetaten i Oslo hadde allerede sluttet å bruke torv, og lette etter et godt alternativ. De hadde forsøkt å blande inn kvister i jorda, men var ikke fornøyde med resultatet. Kvistene holdt ikke på vannet i jorda. - Jeg plukket opp idéen med biokull under FAGUS' Grønn Galla i 2017, sier gartner Magnus Nielsen.
Trekker til seg gjødsel og vann Året etter at Nielsen var hos Fagus, bestemte Vestre gravlund seg for å teste ut biokull som et alternativ til torv. Biokullet fikk de fra en bonde på Hurum.
De knuste biokullet til mindre biter og la dem i en konteiner sammen med vann og hønsegjødsel.
Blandingen fikk ligge og godgjøre seg et par dager, kun avbrutt av litt omrøring og påfyll av vann ettersom det trakk inn i kullbitenes små hulrom.
På forsøksfeltet ble kullet, sammen med grovkompost fra Oslos komposteringsanlegg på Grønmo, gravd ned i jorda i blandingforholdet 1 til 4.
Teorien var at biokullet skulle lagre vann og næring som en svamp. Det skulle så porsjoneres ut bit for bit til planterøttene rundt.
Blomstene likte biokull Seksjonsledere og gartnere på Vestre var spente på om teorien virket. Siden sommeren ble så varm og tørr, fikk blomstene en ekstra hard belastning. Men begoniaene i jorda med biokull stod ranke og fine. Etter det Nielsen kunne bedømme, hadde plantene som fikk biokull generelt sett tykkere stengler enn tilsvarende planter som vokste i vanlig jord kun iblandet grovkompost og hønsegjødsel.
Plantene i kull var frodigere enn søsterplantene.
Dette ga mersmak. Til neste år skal enda flere planter på Vestre gravlund smake på kull.
- Når man ønsker å drive miljøvennlig, er problemet ofte å finne miljøvennlige alternativ som virker, sier assisterende seksjonsleder Søren Jakobsen.
Kullet blir i jorda Kullet som tilføres nye bed får samme forbehandling som forsøksbedet. Bedet som allerede har biokull, graves ikke opp på ny.
Biokullet blir værende, og jorda tilføres næring og gjødsel på normalt vis.
- Vi regner med at biokullet vil lagre vann og næring i jorda på samme måte i mange år framover, sier Nielsen.
Kull brytes svært langsomt ned i jorda. Det betyr at nedgraving av kull er et lite bidrag til karbonlagring, i motsetning til utvinning av torv som frigjør klimagassene som er lagret i myra.
BIOKULL I JORD
Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord og som jordforbedringsmiddel. Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse som innebærer oppvarming av biomasse ved høy temperatur under begrenset tilgang på oksygen.
Under pyrolyse gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at biokull blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Det betyr i praksis at hvis man lager biokull og pløyer det ned i jorda, kan det bli liggende der i flere hundre år.
Fra tidligere studier i Norge og internasjonalt, kan man forvente følgende fordeler ved bruk av biokull blandet inn i åkerjord:
• økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper
• økt biomasseproduksjon (ca. 5-10 prosent)
• økt karboninnhold i jorda
• en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
• redusert utslipp av klimagassen N2O (lystgass) fra jord
• bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost Biokull har også vist seg til å være en bra delerstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kunne spille en viktig rolle sammen med kompost og bark som materialer som på sikt kan erstatte ikke-fornybar torvforbruk i Norge.
Kilde: NIBIO
