Fagpressenytt

Hva gir flyktninger med lite skolebakgrunn best læringsutbytte? Det prøver vi å finne ut av gjennom det flerårige forskningsprosjektet Norskopplæring med flerspråklig støtte, som er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektet består av tre faser: valg av tiltak, pilotering og effektevaluering.
I første fase evaluerte vi åtte kommunale integreringstiltak som hadde fått støtte fra IMDi. Vi vurderte at prosjektet
Morsmålsstøtte i norskundervisningen for deltakere med lite skolebakgrunn var det som var best egnet til å gå videre med. Tiltaket hadde positive foreløpige resultater, resultatene var målbare, prosjektet hadde nasjonal overføringsverdi, og det var mulig å gjennomføre lignende tiltak ved andre voksenopplæringer (Tøge, Malmberg-Heimonen, Søholt & Vilhjalmsdottir, 2022). Nå er vi i fase 2, piloteringen, der vi bruker kvalitative metoder til å vurdere innhold og læringsutbytte og for å undersøke om det er mulig å gjøre en større effektstudie av tiltaket.
Brochmann-utvalget leverte i 2017 sin utredning om langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Utvalget slo fast at politikkutviklingen på integreringsfeltet hadde et svakt empirisk grunnlag, og de mente det var behov for systematisk utprøving og evaluering av ulike innsatser gjennom eksperimentelle eller kvasieksperimentelle metoder (NOU 2017: 2, p. 216). Hensikten var å få mer kunnskap om hva som virker i integreringsarbeidet. Vårt prosjekt springer ut av dette behovet.

Språklæring
Det spesielle med vanlig norskundervisning for voksne flyktninger og andre innvandrere er at deltakerne skal lære det nye språket, norsk, ved hjelp av nettopp det språket de ennå ikke kan. For noen deltakergrupper kan dette fungere godt, særlig de som har en del skolegang fra hjemlandet. Men for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn kan en slik ramme for opplæringen oppleves som svært krevende (Alver & Dregelid, 2016).
Annen forskning har vist at systematisk bruk av morsmål kan være nyttig når man skal lære et nytt språk (Ganuza & Hedman, 2019). De som skal lære et nytt språk, får da hjelp på et språk de forstår, til å oppklare betydningen av ord, begreper og grammatiske strukturer. I en slik tilnærming er gjensidig forståelse, uten språkbarrierer mellom læreren og deltakeren, sentralt når kulturelle, sosiale og emosjonelle aspekter ved det nye språket skal forklares (Debreli & Oyman, 2016; Eek, 2021). Dette er spesielt viktig fordi det nye språket ikke kan sees som uavhengig av det samfunnet som flyktningene bor i og er del av. En flerspråklig tilnærming i klasserommet bidrar til at det kan skje en fleksibel veksling mellom språk ut fra situasjon og hvem som inngår i samtalen. Tradisjonelt har språkopplæring vært organisert rundt følgende dikotomi: deltakerens morsmål og det språket som skal læres. Begrepet transspråking åpner opp for å forstå og tolke flerspråklighet som en helhetlig kompetanse hos både deltakere og lærere (García & Wei, 2019). Det gir tilgang til et større språklig repertoar uten skarpe skiller mellom språkene. I et slikt perspektiv blir deltakernes og lærernes samlete språkkompetanse et potensial som kan tas aktivt i bruk ved læring av nye språk (García & Wei, 2019; Cummins, 2000). Dette gir alternative innfallsvinkler til språklæring blant voksne - også for dem med lite eller ingen tidligere skolebakgrunn.

Om prosjektet
Prosjektet Norskopplæring med flerspråklig støtte er utviklet ved Voksenopplæringen i Ålesund i samar