Krystallklare bilder knipses to ganger i sekundet, og i løpet av millisekunder har bildene blitt analyserte og deretter prosesserte, slik at sprøyta vet hvor den skal sprøyte og ikke.
- Sensorer som sprøyter der det er grønt, og uten nyttevekster til stede, har vært kjent en stund. Det som gjør vår sensor unik, er at den kan brukes i vekstsesongen. Den ser forskjell på nytteplanter og ulike typer ugras, og den klassifiserer artene i et elektronisk herbarium, forteller Ole Kristian Kaurstad, daglig leder for DAT, der han selv er største aksjonær, gjennom selskapet Scanvacc AS.
NORSK FAGKUNNSKAPTing tar tid. Nesten femten år har det tatt å utvikle ugrassensoren fra Dimensions Agri Technologies (DAT) til det den er i dag.
- Hele greia starta på slutten av 1990-tallet. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken har vært drivkraft fra starten, vi kom inn som medeier i 2008. Men målet har vært det samme hele veien, forteller Kaurstad.
Sensorene han presenterer for Norsk Landbruk på en gård på Romerike, er utviklet i samarbeid med mekatronikk-selskapet Adigo AS, SINTEF og NIBIO (tidligere Biofor
