Magma
09.08.2023
Personlighet og lederstil hos ledere i tekniske og ikke-tekniske studentorganisasjoner
Det er allerede gjort omfattende forskning på sammenhengen mellom personlighet og ledelse, også i Norge. En gruppe ledere som har blitt viet mindre oppmerksomhet, er ledere av frivillige studentorganisasjoner. I tillegg har en rekke teknologiske studentorganisasjoner etablert seg de siste 10-15 årene i Trondheim. I denne artikkelen vil vi beskrive personlighetstrekkene til ledere i frivillige studentorganisasjoner og sammenholde funnene med hva som er funnet blant ledere i andre organisasjoner. Videre vil vi illustrere likheter og forskjeller mellom ledere i tekniske studentorganisasjoner kontra de mer tradisjonelle studentorganisasjonene. Utvalget består av 136 studenter med lederverv i frivillige studentorganisasjoner. Studentene ble rekruttert blant studenter som tok emnet IØ1004 Topplederrollen i frivillige organisasjoner ved NTNU i årene 2021, 2022 og 2023. Resultatene våre viser at ledere i frivillige studentorganisasjoner skårer høyere enn gjennomsnittet i befolkningen på personlighetstrekkene ekstroversjon og samvittighetsfullhet, noe som også går igjen hos tidligere studier av norske ledere. Ledere i tekniske studentorganisasjoner skåret lavere enn andre studentledere på ekstroversjon, men noe høyere på samvittighetsfullhet. Ledere i frivillige studentorganisasjoner var samlet sett medarbeiderorientert. Selv om det var små og usikre forskjeller i lederstil mellom ledere i tekniske og ikke-tekniske organisasjoner, var det likevel en tendens til at ledere i tekniske studentorganisasjoner skåret noe høyere på endringsorientering enn ledere i ikke-tekniske organisasjoner, noe som virker rimelig med tanke på hvor sentralt utviklingen av nye teknologiske modeller er i disse organisasjonene. Resultatene antyder at personlighetstrekkene ekstroversjon og åpenhet for nye ideer oppfattes og fungerer annerledes i tekniske organisasjoner enn i andre studentorganisasjoner, men her ser vi frem til videre forskning på dette og andre tema om ledere i frivillige organisasjoner, inkludert studentorganisasjoner, i Norge.Innledning
Trondheim har lange tradisjoner som studentby med høyt innslag av frivillige studentorganisasjoner siden åpningen av Norges tekniske høgskole (NTH) i 1910. Studentersamfundet åpnet samme år, og flere linjeforeninger ble stiftet i årene som fulgte. I de senere årene har det dukket opp en ny type frivillige studentorganisasjoner, de tekniske studentorganisasjoner. Disse organisasjonene bygger typisk på ulike teknologiske innretninger som de bruker i internasjonale konkurranser mot andre studentlag. Den eldste tekniske studentorganisasjonen er Fuel Fighter NTNU, som ble opprettet i 2008 for å konkurrere om å bygge den mest energieffektive bilen i Shell Eco Marathon. I dag er det til sammen tolv tekniske studentorganisasjoner ved NTNU.
Innenfor ledelsesforskning har man lenge vært opptatt av sammenhengen mellom personlighet og effektivitet som leder (se f.eks. Judge et al., 2002). Med femfaktormodellen for personlighet (McCrae & Costa, 1995) fikk man et pålitelig instrument for å måle personlighetstrekk, og man har funnet sammenhenger mellom ulike personlighetstrekk og både sannsynligheten for å bli leder og effektivitet i lederrollen (Martinsen & Glasø, 2013; 2014). Frivillige studentorganisasjoner rekrutterer sine medlemmer og ledere på andre måter enn slik rekruttering skjer i arbeidslivet. De få studiene som finnes av personligheten til ledere i studentorganisasjoner, tyder på at de har en noe annerledes personlighetsprofil enn man kan finne i andre organisasjoner ( Judge et al., 2002).
Interessen for og anerkjennelsen av frivillige organisasjoner er betydelig her i Norge, noe som er godt dokumentert gjennom en nylig utgitt bok av Stephen Sirris (2023) samt en rekke publikasjoner gjennom en årrekke fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (se f.eks. Folkestad et al., 2015; Wollebæk et al., 2015). Studentorganisasjoner dekker et bredt spekter av kategorier innen frivillige organisasjoner, inkludert kultur, idrett, sosiale foreninger, internasjonale foreninger og interesseeller bransjeforeninger. Vi kommer tilbake til hva som kjennetegner de viktigste frivillige studentorganisasjonene i Trondheim og forskjellen på tekniske og andre studentorganisasjoner, i neste avsnitt.
I denne artikkelen vil vi beskrive personlighetstrekkene til ledere i frivillige studentorganisasjoner og sammenholde funnene med hva som er funnet blant ledere i andre organisasjoner. Videre vil vi illustrere likheter og forskjeller mellom ledere i tekniske studentorganisasjoner kontra de mer tradisjonelle studentorganisasjonene. Analysene våre baserer seg på lederstilstester og personlighetstester (CPE: Ekval & Arvonen, 1991 og NEO PI-R: Costa & McCrae, 1992) gjennomført av ledere i frivillige studentorganisasjoner som tok NTNU-emnet IØ1004 Topplederrollen i frivillige organisasjoner i 2021-2023.
Frivillige studentorganisasjoner i Trondheim
Vi overdriver selvfølgelig når vi i overskriften karikerer studentledere som enten nerder eller partyløver, men vi forsøker likevel å synliggjøre noen vesentlige forskjeller mellom de ulike typene studentorganisasjoner. De mest fremtredende kategoriene av studentorganisasjoner i Trondheim er linjeforeninger, Studentersamfundet, UKA, ISFiT, NTNUI og de tekniske organisasjonene. NTNUI er kjent som Norges største idrettslag, med tilbud innen over 60 idretter og aktiviteter, og spenner fra toppidrettsutøvere til mosjonister (www.ntnui.no). Både UKA og ISFiT arrangerer store festivaler annethvert år, henholdsvis kjent som Norges største kulturfestival og verdens største internasjonale studentfestival, og har tilknytning til Studentersamfundet. Målet med festivalene er derimot ulikt. ISFiT samler studenter og ungdommer på tvers av nasjonaliteter og kulturer for å skape dialog og nettverk gjennom samtaler og workshoper basert på tematikker som varierer fra festival til festival (www.isfit.org). UKA er pålagt å arrangere en gedigen kulturfestival som må gå med overskudd for å finansiere driften av Studentersamfundet i Trondheim (www.uka.no). Studentersamfundet har som mål å være det «naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem» og består av en rekke gjenger med ulike oppgaver innen drift, administrasjon, arrangement, kunstnerisk aktivitet og media (www.samfundet.no). Vår forståelse er at det sosiale miljøet og samholdet er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for deltagelse i disse studentorganisasjonene.
En annen gruppe studentorganisasjoner med det sosiale i fokus er linjeforeningene. Linjeforeningene knyttet til sivilingeniørstudiene ved NTNU har vært spesielt aktive. H.M. Aarhønen, som er knyttet til sivilingeniørstudieprogrammet i bygg- og miljøteknikk, er den eldste linjeforeningen og startet allerede i 1913. Målet med linjeforeningen er «at man ved dyrking av kameratskap skal motarbeide fagidioti og bidra til berikelse av studentlivet. Aarhønen skal gjennom sin virksomhet sørge for at byggstudentene utvikler seg sosialt så vel som faglig» (www.aarhonen.no). Lignende formål finner vi igjen hos de andre linjeforeningene. De tar ansvar for det sosiale ved studieprogrammet, blant annet fadderopplegg for nye studenter, og organiserer formelle og uformelle sosiale arrangementer.
Tekniske studentorganisasjoner skiller seg fra andre organisasjoner ved å ha tydeligere mål om utvikling av fysiske produkter som droner, raketter eller racer biler. Dermed er de mer opptatt av produksjon og profilerer seg i større grad som en arena for faglig spesialisering og praktisk læring. De tekniske organisasjonene understreker ofte behovet for tverrfaglig samarbeid, og de fleste deltar i internasjonale konkurranser. Disse konkurransene bestemmer mye av rytmen for arbeidet i de tekniske studentorganisasjonene, hvor produktet naturlig nok må være ferdigprodusert, funksjonelt, testet og kvalitetssikret før konkurransene går av stabelen (se f.eks. www.revolve. no). Det er ellers verdt å merke seg at enkelte av de tekniske organisasjonene, slik som Fuel Fighter (www.fuelfighter. no), viser til FNs bærekraftsmål. De tekniske organisasjonene legger mer vekt på at medlemmene får tilgang til og opplæring i ulike avanserte verktøy enn på det sosiale, selv om for eksempel Propulse (www.propulsentnu.no) skriver at de ønsker å utvikle både sosiale og tekniske ferdigheter hos sine medlemmer. Det sterke produksjonsfokuset i de tekniske studentorganisasjonene illustreres ved formuleringen til Revolve: «Vi er dedikerte på å nå målene våre, og er klar til å bruke de timene som trengs for å oppnå målene» (
Gå til medietTrondheim har lange tradisjoner som studentby med høyt innslag av frivillige studentorganisasjoner siden åpningen av Norges tekniske høgskole (NTH) i 1910. Studentersamfundet åpnet samme år, og flere linjeforeninger ble stiftet i årene som fulgte. I de senere årene har det dukket opp en ny type frivillige studentorganisasjoner, de tekniske studentorganisasjoner. Disse organisasjonene bygger typisk på ulike teknologiske innretninger som de bruker i internasjonale konkurranser mot andre studentlag. Den eldste tekniske studentorganisasjonen er Fuel Fighter NTNU, som ble opprettet i 2008 for å konkurrere om å bygge den mest energieffektive bilen i Shell Eco Marathon. I dag er det til sammen tolv tekniske studentorganisasjoner ved NTNU.
Innenfor ledelsesforskning har man lenge vært opptatt av sammenhengen mellom personlighet og effektivitet som leder (se f.eks. Judge et al., 2002). Med femfaktormodellen for personlighet (McCrae & Costa, 1995) fikk man et pålitelig instrument for å måle personlighetstrekk, og man har funnet sammenhenger mellom ulike personlighetstrekk og både sannsynligheten for å bli leder og effektivitet i lederrollen (Martinsen & Glasø, 2013; 2014). Frivillige studentorganisasjoner rekrutterer sine medlemmer og ledere på andre måter enn slik rekruttering skjer i arbeidslivet. De få studiene som finnes av personligheten til ledere i studentorganisasjoner, tyder på at de har en noe annerledes personlighetsprofil enn man kan finne i andre organisasjoner ( Judge et al., 2002).
Interessen for og anerkjennelsen av frivillige organisasjoner er betydelig her i Norge, noe som er godt dokumentert gjennom en nylig utgitt bok av Stephen Sirris (2023) samt en rekke publikasjoner gjennom en årrekke fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (se f.eks. Folkestad et al., 2015; Wollebæk et al., 2015). Studentorganisasjoner dekker et bredt spekter av kategorier innen frivillige organisasjoner, inkludert kultur, idrett, sosiale foreninger, internasjonale foreninger og interesseeller bransjeforeninger. Vi kommer tilbake til hva som kjennetegner de viktigste frivillige studentorganisasjonene i Trondheim og forskjellen på tekniske og andre studentorganisasjoner, i neste avsnitt.
I denne artikkelen vil vi beskrive personlighetstrekkene til ledere i frivillige studentorganisasjoner og sammenholde funnene med hva som er funnet blant ledere i andre organisasjoner. Videre vil vi illustrere likheter og forskjeller mellom ledere i tekniske studentorganisasjoner kontra de mer tradisjonelle studentorganisasjonene. Analysene våre baserer seg på lederstilstester og personlighetstester (CPE: Ekval & Arvonen, 1991 og NEO PI-R: Costa & McCrae, 1992) gjennomført av ledere i frivillige studentorganisasjoner som tok NTNU-emnet IØ1004 Topplederrollen i frivillige organisasjoner i 2021-2023.
Frivillige studentorganisasjoner i Trondheim
Vi overdriver selvfølgelig når vi i overskriften karikerer studentledere som enten nerder eller partyløver, men vi forsøker likevel å synliggjøre noen vesentlige forskjeller mellom de ulike typene studentorganisasjoner. De mest fremtredende kategoriene av studentorganisasjoner i Trondheim er linjeforeninger, Studentersamfundet, UKA, ISFiT, NTNUI og de tekniske organisasjonene. NTNUI er kjent som Norges største idrettslag, med tilbud innen over 60 idretter og aktiviteter, og spenner fra toppidrettsutøvere til mosjonister (www.ntnui.no). Både UKA og ISFiT arrangerer store festivaler annethvert år, henholdsvis kjent som Norges største kulturfestival og verdens største internasjonale studentfestival, og har tilknytning til Studentersamfundet. Målet med festivalene er derimot ulikt. ISFiT samler studenter og ungdommer på tvers av nasjonaliteter og kulturer for å skape dialog og nettverk gjennom samtaler og workshoper basert på tematikker som varierer fra festival til festival (www.isfit.org). UKA er pålagt å arrangere en gedigen kulturfestival som må gå med overskudd for å finansiere driften av Studentersamfundet i Trondheim (www.uka.no). Studentersamfundet har som mål å være det «naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem» og består av en rekke gjenger med ulike oppgaver innen drift, administrasjon, arrangement, kunstnerisk aktivitet og media (www.samfundet.no). Vår forståelse er at det sosiale miljøet og samholdet er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for deltagelse i disse studentorganisasjonene.
En annen gruppe studentorganisasjoner med det sosiale i fokus er linjeforeningene. Linjeforeningene knyttet til sivilingeniørstudiene ved NTNU har vært spesielt aktive. H.M. Aarhønen, som er knyttet til sivilingeniørstudieprogrammet i bygg- og miljøteknikk, er den eldste linjeforeningen og startet allerede i 1913. Målet med linjeforeningen er «at man ved dyrking av kameratskap skal motarbeide fagidioti og bidra til berikelse av studentlivet. Aarhønen skal gjennom sin virksomhet sørge for at byggstudentene utvikler seg sosialt så vel som faglig» (www.aarhonen.no). Lignende formål finner vi igjen hos de andre linjeforeningene. De tar ansvar for det sosiale ved studieprogrammet, blant annet fadderopplegg for nye studenter, og organiserer formelle og uformelle sosiale arrangementer.
Tekniske studentorganisasjoner skiller seg fra andre organisasjoner ved å ha tydeligere mål om utvikling av fysiske produkter som droner, raketter eller racer biler. Dermed er de mer opptatt av produksjon og profilerer seg i større grad som en arena for faglig spesialisering og praktisk læring. De tekniske organisasjonene understreker ofte behovet for tverrfaglig samarbeid, og de fleste deltar i internasjonale konkurranser. Disse konkurransene bestemmer mye av rytmen for arbeidet i de tekniske studentorganisasjonene, hvor produktet naturlig nok må være ferdigprodusert, funksjonelt, testet og kvalitetssikret før konkurransene går av stabelen (se f.eks. www.revolve. no). Det er ellers verdt å merke seg at enkelte av de tekniske organisasjonene, slik som Fuel Fighter (www.fuelfighter. no), viser til FNs bærekraftsmål. De tekniske organisasjonene legger mer vekt på at medlemmene får tilgang til og opplæring i ulike avanserte verktøy enn på det sosiale, selv om for eksempel Propulse (www.propulsentnu.no) skriver at de ønsker å utvikle både sosiale og tekniske ferdigheter hos sine medlemmer. Det sterke produksjonsfokuset i de tekniske studentorganisasjonene illustreres ved formuleringen til Revolve: «Vi er dedikerte på å nå målene våre, og er klar til å bruke de timene som trengs for å oppnå målene» (
