Bedre Skole
01.12.2017
Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.
Vi husker gymmen fra egen skolegang. Gymsalen, med sin klassiske arkitektoniske utforming med ribbeveggen, bommen, tauene, basketballkurvene og alt det andre som definerte hva kroppsøvingsfaget skulle inneholde. Og vi husker ikke minst gymlæreren, han eller hun som så deg, eller ikke, og medelevenes blikk og kommentarer. De fleste av oss har «kjent faget på kroppen», det har betydd noe for oss, gjort noe med oss, gitt oss velsignelser, forbannelser, gleder og skuffelser, alt etter hvem du spør. Derfor forholder vi oss heller ikke nøytralt til faget, men har sterke meninger om det. For mange har kroppsøving vært favorittfaget, som brøt med en ellers stillesittende og teoritung skolehverdag. Men dette bildet er i ferd med å endres. Flere mistrives og dropper ut av faget. Dette innlegget er ikke et forsøk på å krisemaksimere fagets tilstand. Det er alltid noen elever som «hater» fag eller som liker noen fag bedre enn andre. Og hovedbildet er fortsatt at majoriteten trives i faget og at de fleste kroppsøvingslærere gjør en glimrende jobb. Men
at flere dropper ut og mistrives, krever at vi stopper opp og ser nærmere på fagets pågående debatt og forskning. Mye står på spill for den som faller utenfor faget: det setter en stopper for videre skolegang, men kanskje enda viktigere: man mister tilgang til den allsidige lærings- og danningsarenaen som kroppsøvingsfaget representerer.
Statusrapport
Hvorfor sliter en del i faget i dag? Bildet er sammensatt. Man kan peke på økonomiske, strukturelle utfordringer, ytre faktorer som klassestørrelse, anlegg, utstyr, garderobesituasjonen med manglende hygieniske forhold, tomme svømmebasseng, begrensede grøntarealer og bevegelsesmuligheter i skolegården osv. Jakobsen (2010) fant ut i sin doktoravhandling at mistrivsel blant kroppsøvingslærere i stor grad skyldes nettopp ytre forhold: mangel på ressurser til transport og mangel på utstyr og anlegg. Hva viser forskningen når det gjelder elevene? Majoriteten av norske elever trives i kroppsøving (Standal, 2015a), mye fordi det bryter med en ellers teoretisk og stillesittende skolehverdag. Likevel er det en tendens til at stadig flere mistrives og dropper ut av faget jo høyere de kommer i utdanningssystemet, og at dette særlig rammer jentene. Begrunnelsen er ofte at kroppsøvingsfaget praktiseres som et teknisk, prestasjonsorientert idrettsfag lagt mer til rette på guttenes enn på jentenes premisser (Seelen, 2012; Säfvenbom mfl. , 2014). Studiene poengtererat det er de som er idrettsaktive på fritiden som er motiverte og trives i gymmen, mens de som ikke er idrettsaktive, i større grad mistrives og faller utenfor. Dermed skjer det paradoksale og katastrofale, at det er de idrettsaktive som høster alle danningskvalitetene i faget, ikke bare de fysiske, mens de ikke-idrettsorganiserte ikke får tilgang til disse. På denne måten forsterkes sosiale og helsemessige ulikheter blant barn og unge, og fagets hovedmålsetning om å legge til rette for en fysisk livsstil og livslang bevegelsesglede for alle (Utdanningsdirektoratet, 2012) blir ikke innfridd.
Mistrivsel i faget skyldes også manglende elevinnflytelse på hva faget skal inneholde og at mange lærere fyller det med tradisjonelle idretter de selv har drevet med (Flagestad & Skislands, 2002). Læreren har avgjørende innflytelse på læringsmiljøet (Hattie, 2013), også i kroppsøvingsfaget (Gray, Sproule & Morgan, 2009). At faget er prestasjonsorientert, blir ytterligere bekreftet av studier som påpeker at faget fortsatt er underlagt et omfattende test- og vurderingsregime. Leirhaug (2016) mener kroppsøvingslærerne fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder å få til vurderinger
for læring i stedet for vurdering av læring. Når slike ytre og summative vurderingsformer vektes i faget, vil heller ikke elevene få mulighet til å influere på, eller bli bevisst, sin egen lærings- og danningsprosess. Det er selvsagt flere årsaker til mistrivsel og dropout i faget. Seelen viser til flere faktorer (2012, s. 213):
Ballidrett med lag og kroppskontakt dominerer.
Vinnersentrerte virksomheter dominerer. Det er mest aktiviteter der én eller flere kan dominere.
Mye måling av resultater Mye usikkerhet omkring instruksjoner For lite vekt på fair play og kameratskap Flere usikre elever som ikke er i stand til å delta i meningsforhandlinger pga. for lav sosial kapital Et tradisjonelt idretts- og prestasjonsorientert læringsklima i faget har heller
Gå til medietat flere dropper ut og mistrives, krever at vi stopper opp og ser nærmere på fagets pågående debatt og forskning. Mye står på spill for den som faller utenfor faget: det setter en stopper for videre skolegang, men kanskje enda viktigere: man mister tilgang til den allsidige lærings- og danningsarenaen som kroppsøvingsfaget representerer.
Statusrapport
Hvorfor sliter en del i faget i dag? Bildet er sammensatt. Man kan peke på økonomiske, strukturelle utfordringer, ytre faktorer som klassestørrelse, anlegg, utstyr, garderobesituasjonen med manglende hygieniske forhold, tomme svømmebasseng, begrensede grøntarealer og bevegelsesmuligheter i skolegården osv. Jakobsen (2010) fant ut i sin doktoravhandling at mistrivsel blant kroppsøvingslærere i stor grad skyldes nettopp ytre forhold: mangel på ressurser til transport og mangel på utstyr og anlegg. Hva viser forskningen når det gjelder elevene? Majoriteten av norske elever trives i kroppsøving (Standal, 2015a), mye fordi det bryter med en ellers teoretisk og stillesittende skolehverdag. Likevel er det en tendens til at stadig flere mistrives og dropper ut av faget jo høyere de kommer i utdanningssystemet, og at dette særlig rammer jentene. Begrunnelsen er ofte at kroppsøvingsfaget praktiseres som et teknisk, prestasjonsorientert idrettsfag lagt mer til rette på guttenes enn på jentenes premisser (Seelen, 2012; Säfvenbom mfl. , 2014). Studiene poengtererat det er de som er idrettsaktive på fritiden som er motiverte og trives i gymmen, mens de som ikke er idrettsaktive, i større grad mistrives og faller utenfor. Dermed skjer det paradoksale og katastrofale, at det er de idrettsaktive som høster alle danningskvalitetene i faget, ikke bare de fysiske, mens de ikke-idrettsorganiserte ikke får tilgang til disse. På denne måten forsterkes sosiale og helsemessige ulikheter blant barn og unge, og fagets hovedmålsetning om å legge til rette for en fysisk livsstil og livslang bevegelsesglede for alle (Utdanningsdirektoratet, 2012) blir ikke innfridd.
Mistrivsel i faget skyldes også manglende elevinnflytelse på hva faget skal inneholde og at mange lærere fyller det med tradisjonelle idretter de selv har drevet med (Flagestad & Skislands, 2002). Læreren har avgjørende innflytelse på læringsmiljøet (Hattie, 2013), også i kroppsøvingsfaget (Gray, Sproule & Morgan, 2009). At faget er prestasjonsorientert, blir ytterligere bekreftet av studier som påpeker at faget fortsatt er underlagt et omfattende test- og vurderingsregime. Leirhaug (2016) mener kroppsøvingslærerne fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder å få til vurderinger
for læring i stedet for vurdering av læring. Når slike ytre og summative vurderingsformer vektes i faget, vil heller ikke elevene få mulighet til å influere på, eller bli bevisst, sin egen lærings- og danningsprosess. Det er selvsagt flere årsaker til mistrivsel og dropout i faget. Seelen viser til flere faktorer (2012, s. 213):
Ballidrett med lag og kroppskontakt dominerer.
Vinnersentrerte virksomheter dominerer. Det er mest aktiviteter der én eller flere kan dominere.
Mye måling av resultater Mye usikkerhet omkring instruksjoner For lite vekt på fair play og kameratskap Flere usikre elever som ikke er i stand til å delta i meningsforhandlinger pga. for lav sosial kapital Et tradisjonelt idretts- og prestasjonsorientert læringsklima i faget har heller
