AddToAny

Medforskning i lærerutdanningen

Stadig flere universiteter og høyskoler ønsker tettere kobling mellom forskning og utdanning. Skal dette bli mer enn ord, må studenter inviteres inn i forskningsprosjekter og få bruke forskningsdata aktivt i utdanningen sin.
Regjeringen har slått fast at forskningsdata skal gjøres tilgjengelig for flest mulig - inkludert studenter i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Å skape en tettere kobling mellom forskning og utdanning kan bidra til dette. En mulighet er å knytte emner i et studieprogram til såkalt medforskning, der studenter inkluderes og deltar i forskningsprosjekter som en del av utdanningen (Brevik, 2020). Studenter som har erfaring fra medforskning, er svært ettertraktet i arbeidslivet (Christensen, 2020).

Fra forskningsbasert utdanning til medforskning
Medforskning som undervisnings- og vurderingsform ble igangsatt på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo våren 2018 (Brevik, 2020). Før dette hadde medforskning som konsept vært pilotert siden høsten 2015. Studenter får tilgang til forskningsdata som allerede er samlet inn i et prosjekt, og bidrar med bearbeiding og analyser av dataene. I nye prosjekter kan studenter være med fra starten av og delta under selve innsamlingen av forskningsdata. Ved å invitere studenter inn i pågående prosjekter på denne måten blir de introdusert til forskerverdenen og får innblikk i og erfaring med hvordan forskning faktisk foregår, før funnene publiseres i artikler.
Medforskning er noe langt mer enn det man kaller «forskningsbasert utdanning». I medforskning får studentene ikke bare tilgang til forskningslitteratur og forskningsdata samlet inn av andre som de kan gjenbruke. Studentene får også gjennomføre egne analyser av forskningsdata som blir del av forskningsprosjektet og deles med forskere og medstudenter, samtidig som de får tilgang til analyser som er gjennomført av andre i prosjektet. I medforskning kobles deretter forskning og utdanning sammen ved at studentenes analyser trekkes inn i undervisningen, diskuteres med seminarlærer og medstudenter og brukes som grunnlag for obligatoriske innleveringer, underveisvurdering og eksamen - i tillegg til masteroppgaver for de som ønsker det.

Studenter som medforskere
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning tilbyr ulike masteremner der studentene får delta som medforskere på 4. og 5. år av masterspesialiseringen (Brevik, 2020). Da masterstudent og medforsker Vilde Matilde Skram ble intervjuet av NOKUTpodden om hva det betyr for studenter å delta i medforskning (Bore & Kristiansen, 2019), understreket hun betydningen av å være del av et forskningsfellesskap:

Før jeg startet på programspesialisering i engelskdidaktikk, var skoleforskning noe vagt og svevende som de «ekte» forskerne drev med. I dette emnet ble vi tatt på alvor som forskere og ble en del av et forskningsfellesskap. (Vilde Matilde Skram) Målet med medforskning er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen ved å utdanne studentene både til undervisning i fremtidens skole og til forskning i akademia. Studentenes evalueringer tyder på at vi lykkes med dette. De viser stort engasjement når de får innsikt og opplæring i forskningsbaserte oppgaver som de kan relatere til egen utdanning og fremtidige praksis. Ved å invitere masterstudenter til å være medforskere i et pågående forskningsprosjekt opplever de at vi gjør forskningsbasert kompetanse tilgjengelig og relevant for dem - der og da - og for fremtiden. I tillegg får forskningsprosjektet studenter som aktive medlemmer, som ikke bare bidrar med gjenbruk av forskningsdata ut over det forskerne selv har kapasitet til, men som også bringer inn nye perspektiver på de dataene de får tilgang til.

Medforskeres fire roller
Som medforskere kan studentene ha fire ulike roller: som forskningsassistenter, designere, undervisere og formidlere (Brevik, 2020).

1. Medforskere som forskningsassistenter
Som forskningsassistenter kan medforskere være med i ulike faser i et pågående forskningsprosjekt, inkludert innsamling, bearbeiding, koding og analyse av forskningsdata (Brevik, 2020). De får opplæring i forskningsmetoder, utstyr og programmer som brukes til utdanningsforskning. De kan gjenbruke allerede innsamlede data eller være med på innsamling av nye data. Når studenter får tilgang til allerede innsamlede data, bidrar de med klargjøring og bearbeiding av disse, for eksempel ved å systematisere surveydata eller transkribere videodata. Når de er med på datainnsamling, deltar de i et team sammen med erfarne forskere og medstudenter. De får et dedikert ansvar for en del av datainnsamlingen og kan velge mellom ulike typer forskningsdata, som video- og skjermopptak, spørreskjema, intervju, logg eller elevarbeid. Studentene får opplæring i personvern og forskningsetikk i tråd med EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation, forkortet GDPR).

2. Medforskere som designere
Som designere deltar medforskere i digital prosjektstyring ved å designe deler av masteremnet gjennom semesteret (Brevik, 2020). Ved Universitetet i Oslo brukes Canvas som læringsplattform, med mulighet for å gi studenter redigeringstilgang til bestemte sider. Allerede i det første masterseminaret blir de introdusert for Canvas som prosjektstyringsverktøy og lærer hvordan de kan legge inn informasjon. I en oversikt over tilgjengelige forskningsdata «booker» studentene data de ønsker tilgang til. Ved datainnsamling beskriver forskerne i prosjektet og seminarlærer alle prosedyrer i Canvas, med oversikt over hvem som har
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt