Om ti år kan husdyrbønder lage sin egen gjødsel, i tillegg til at de reduserer luktproblemet og klimagassutslippene, sier Rune Ingels.
Vi er 15 kilometer nord for Kongsberg, på et lite småbruk med sauer som beiter rundt husene og et lite hønsehus der to nyankomne påfugler strever med å passe inn. Og selv om det kan høres ut som en scene fra «Livet med Larkins», minner innsiden av det nyoppussede fjøset mer om en scene fra «Tilbake til fremtiden». Bak en glassvegg står en maskin i rustfritt stål, som oppfinneren mener skal revolusjonere hvordan husdyrbønder skaffer til veie nitrogen på gården.
- Vi selger bare ti prosent av nitrogenet bort fra gården, i form av kjøtt og melk fra kua, resten av nitrogenet, hele 90 prosent er igjen i gjødsla. Problemet er bare at av de 90 prosentene, tapes 30 prosent til lufta, ti prosent renner bort og én til to prosent tapes i form av lystgass, som er et stort klimaproblem, forteller Rune Ingels.
ENERGIKREVENDE LYSBUETEKNOLOGIHan er utdannet kjemiingeniør fra NTNU og har sammen med Grete Sønsteby startet firmaet N2 Applied. Sønsteby er siviløkonom og har jobbet med gründerbedrifter, mens Ingels har jobbet i 30 år i Yara med nettopp produksjon av nitrogengjødsel. De 50 prosentene av nitrogenet som forsvinner bort fra gården, har i litt over 100 år blitt erstattet gjennom å kjøpe nitrogengjødsel fra Yara eller fra noen av deres konkurrenter.
I Norge husker vi Kristian Birkeland og Sam Eyde som de to som oppfant og kommersialiserte teknologien som fikserer nitrogen ut av lufta, da de stiftet Norsk Hydro i 1905. Men lysbueteknologien til Birkeland var energiintensiv og basert på billig strøm, og å produsere ett tonn nitrogen, krevde 125 megawattimer (MWh) med elektrisitet.
Bare tre år senere oppfant tyskerne Frits Haber og Carl Bosch en prosess med naturgass og høyt trykk, som kunne hente nitrogen ut av lufta med bare et energiforbruk på 9,7 MWh per tonn nitrogen. Det gjorde at Birke
