Fagpressenytt

Hvordan er det å være nyutdannet tannlege og søke jobb og starte i arbeidslivet i Norge i dag? Tidende har snakket med fem tannleger som er nye i arbeidslivet. De er utdannet ved læresteder både i og utenfor Norge, og har erfaringer fra både privat og offentlig tannhelsetjeneste, på store og små steder i ulike deler av landet. Erfaringene varierer, på godt og vondt, uavhengig av om de nyutdannede har hentet sin ferske arbeidserfaring fra offentlig eller privat sektor. Temaer som moralsk stress og ytringsklima blir aktualisert. Moralsk stress og ytringsklima er temaer i henholdsvis Snakk om etikk og landsmøteforedraget med samme tittel i denne utgaven av Tidende.

Press på å selge inn tannbleking og usynlig regulering
Den første tannlegen vi snakker med har tatt tannlegeutdanningen utenfor Norge, og kom hjem som ferdig utdannet i 2018. Hen var fast bestemt på å jobbe i en av de tre største byene i landet. Den nyutdannede tannlegen fikk jobb ved en helt ny, liten, privat klinikk.
- Hvordan var det å jobbe der? - Det var ikke noe for meg. Jeg opplevde fort at jeg ikke var enig i måten de praktiserte på, og jeg sa også opp jobben etter veldig kort tid, bare et par måneder etter at jeg hadde begynt å jobbe der. Jeg skjønte hvordan det kom til å bli, og at jeg ikke ville trives.
- Hva var det du ikke var enig i? - Det var et press på å selge inn behandling som jeg mener er unødvendig. Jeg opplevde ikke at klinikken drev med overbehandling på den måten at de latet som det var behov for dyre broer eller kroner eller sånne ting når det ikke var behov for det. Mer at de foreslo eller reklamerte kraftig for ting som tannbleking og usynlig regulering overfor folk som absolutt ikke trenger det, etter min mening. Jeg følte et forventningspress om at jeg skulle gjøre det samme, og det var jeg ikke komfortabel med.
- Slik jeg ser det handler dette mye om at det er for mange tannleger i de store byene, og for stor konkurranse, og at særlig de nyetablerte klinikkene nærmest må finne på sånne ting for å få noe å gjøre. Da jeg sa opp jobben og begrunnet det med det jeg ikke likte, sa de riktignok at det jeg hadde opplevd ikke stemmer. De blånektet rett og slett.
- Hadde du fått ny jobb da du sa opp?
- Ja, jeg jobbet ved en annen klinikk også, i samme by, samtidig, og etter at jeg sluttet ved den første klinikken. Der opplevde jeg noe av det samme, og i hvert fall det samme strevet på en måte, for å få tak i pasienter, og få nok å gjøre, for å få det til å gå rundt. Samtidig var det en annen kultur der enn på det første stedet. Jeg likte meg bedre sammen med kollegene der, samtidig som jeg savnet å ha mer erfarne kolleger rundt meg. Og jeg likte dårlig at det var vanskelig å få nok pasienter.
- Hvordan løste du det?
- Jeg hadde lyst til å jobbe offentlig, og søkte jobber. Og så fikk jeg jobb ved en stor offentlig klinikk, et helt annet sted, i en mindre by. Så jeg flyttet ganske enkelt, ganske langt, for å få en jobb jeg kunne trives med. Dette var for øvrig noe jeg møtte full forståelse og fikk støtte for der jeg var. Så det var en helt annen opplevelse å si opp og slutte der enn da jeg sa opp på det første stedet.
- Hvordan ble arbeidsdagene i den nye jobben?
- Alt ble annerledes. Det var en helt ny virkelighet, og veldig ordentlig, med trygge rammer, fadderordning og full støtte. Det er