Bedre Skole
01.12.2017
Det fins i dag en rekke tolkninger av hva det vil si å arbeide etter prinsippene fra Lesson Study. To av de skolene som har lengst erfaring med denne arbeidsmåten i Norge deler sine erfaringer.
To skoler i Bømlo kommune bestemte seg for å innføre Lesson Study i 2010. Dette skulle være deres måte å arbeide skolebasert med utvikling av undervisning og skolene. I 2013 skrev vi om dette arbeidet i Bedre Skole (Munthe, Baugstø og Haldorsen, 2013), og vi vektla å gi en innføring i hva Lesson Study er og hvordan oppstarten hadde vært på de to skolene.
Noe av det vi framhevet i den artikkelen, var betydningen av at alle er med, at det ikke blir en enkeltperson sitt arbeid, men at det er et kollektivt arbeid som gjøres og som alle lærerne har et eierforhold til. Vi framhevet også betydningen av å utfordre seg selv - å våge å prøve ut noe nytt gjennom Lesson Study-arbeidet, og at det er viktig at det faktisk er mulig å studere elevers tenkning og forståelse i den undervisningen som planlegges. Lærerne selv framhevet hvordan arbeidet med Lesson Study hadde påvirket kollegialiteten, selv etter kort tid.
Siden den gang har mange skoler og mange lærere begynt å arbeide med Lesson Study. «Ungdomstrinn i utvikling» og andre skolebaserte utviklingsprosjekter har framhevet Lesson Study som en metode som er relevant for å utvikle lærende organisasjoner. Det er altså mange som har gjort seg ulike erfaringer. Men det som også er blitt tydelig, er at det som kalles «Lesson Study» kan være så mangt. For noen er det en syklus som omfatter å planlegge en time, gjennomføre den og diskutere den - uten at det brukes særlig tid til planlegging, uten at det er et forskningsspørsmål som lærerne vil undersøke, og uten at det er planer om å videreutvikle undervisning og prøve på nytt, eller tanker om hvordan kunnskapsutvikling kan formidles. For andre er Lesson Study det at lærere observerer hverandre og snakker om observasjonene etterpå.
At Lesson Study utvikler seg noe forskjellig, er ganske naturlig. Lesson Study gjennomføres heller ikke likt over alt i Japan. Men det er likevel noen viktige elementer som bør være til stede for at vi skal kunne kalle virksomheten Lesson Study.
I denne artikkelen vil vi se litt nærmere på disse elementene. Vi skal igjen besøke de to skolene på Bømlo, og vi vil presentere erfaringer som skolene har gjort seg gjennom disse sju årene. Vi vil peke på områder som lærerne selv mener er viktige å arbeide mer med for å styrke egen læring.
Elementer som bør være med
Når det gjelder begrepet «Lesson Study», er det viktige ordet «study». Lesson Study-gruppene skal studere noe og de skal lære noe. Hva som er i fokus, eller hva som skal studeres, er litt ulikt i de forskjellige fasene av Lesson Study-syklusen, men alle studiene skal bidra til den samme målsetningen som lærerne har for arbeidet.
Hensikten med studien
Lærergruppen må altså definere et læringsmål for eget arbeid. I Lesson Study gjøres det i form av et forskningsspørsmål. Det vil si at lærerne formulerer et spørsmål (ev. med underspørsmål) om hva de vil finne ut. Spørsmålet kan være stort, omfattende og langsiktig: «Hvordan kan vår undervisning øke leseferdigheter for alle elever? » eller det kan være mer presist og tidsavgrenset: «Hva vil elev X-Y-Z lære om hva et avsnitt er hvis vi endrer tilbakemeldingsstrategi? » I introduksjonsbøker om Lesson Study (for eksempel Lewis & Hurd, 2011; Munthe, Helgevold & Bjuland, 2016), framheves det kollektive ansvaret for å finne fram til et område som skolen mener er viktig å undersøke. Begge spørsmålene ovenfor kan inngå i arbeid som omfatter hele skolen, for eksempel for å fremme lesing i alle fag og for å arbeide med og utvikle større kunnskap om vurdering for læring. På den måten vil Lesson Study-arbeidet fungere som et redskap for skolebasert utvikling uansett hva slags tema som er hovedmålet for skolen. I Japan brukes Lesson Study i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Lesson Study gir lærerne rammer for å undersøke hvordan undervisning kan støtte opp om nye kompetanser eller nye læringsmål (Murata & Takahashi, 2002; Takahashi & McDougal, 2016).
Å studere læreplan, læringsressurser og forskning
I planleggings- eller studiefasen (som kalles kyouzai kenkyuu på japansk), vil lærergruppen studere læreplan, forskjellige læremiddel, lærerveiledninger og forskning. Lærerveiledninger er viktige ressurser for lærere, og kritiske studier og diskusjoner rundt lærerveiledninger kan bidra til utvikling av læreres kunnskap for undervisning. En sammenligning av japanske lærerveiledninger innen ett spesifikt matematisk tema med tilsvarende lærerveiledninger utgitt i USA, viste interessante forskjeller (Lewis, Perry & Friedkin, 2011). Mens 10 prosent av teksten i de japanske lærerveiledningene
Gå til medietNoe av det vi framhevet i den artikkelen, var betydningen av at alle er med, at det ikke blir en enkeltperson sitt arbeid, men at det er et kollektivt arbeid som gjøres og som alle lærerne har et eierforhold til. Vi framhevet også betydningen av å utfordre seg selv - å våge å prøve ut noe nytt gjennom Lesson Study-arbeidet, og at det er viktig at det faktisk er mulig å studere elevers tenkning og forståelse i den undervisningen som planlegges. Lærerne selv framhevet hvordan arbeidet med Lesson Study hadde påvirket kollegialiteten, selv etter kort tid.
Siden den gang har mange skoler og mange lærere begynt å arbeide med Lesson Study. «Ungdomstrinn i utvikling» og andre skolebaserte utviklingsprosjekter har framhevet Lesson Study som en metode som er relevant for å utvikle lærende organisasjoner. Det er altså mange som har gjort seg ulike erfaringer. Men det som også er blitt tydelig, er at det som kalles «Lesson Study» kan være så mangt. For noen er det en syklus som omfatter å planlegge en time, gjennomføre den og diskutere den - uten at det brukes særlig tid til planlegging, uten at det er et forskningsspørsmål som lærerne vil undersøke, og uten at det er planer om å videreutvikle undervisning og prøve på nytt, eller tanker om hvordan kunnskapsutvikling kan formidles. For andre er Lesson Study det at lærere observerer hverandre og snakker om observasjonene etterpå.
At Lesson Study utvikler seg noe forskjellig, er ganske naturlig. Lesson Study gjennomføres heller ikke likt over alt i Japan. Men det er likevel noen viktige elementer som bør være til stede for at vi skal kunne kalle virksomheten Lesson Study.
I denne artikkelen vil vi se litt nærmere på disse elementene. Vi skal igjen besøke de to skolene på Bømlo, og vi vil presentere erfaringer som skolene har gjort seg gjennom disse sju årene. Vi vil peke på områder som lærerne selv mener er viktige å arbeide mer med for å styrke egen læring.
Elementer som bør være med
Når det gjelder begrepet «Lesson Study», er det viktige ordet «study». Lesson Study-gruppene skal studere noe og de skal lære noe. Hva som er i fokus, eller hva som skal studeres, er litt ulikt i de forskjellige fasene av Lesson Study-syklusen, men alle studiene skal bidra til den samme målsetningen som lærerne har for arbeidet.
Hensikten med studien
Lærergruppen må altså definere et læringsmål for eget arbeid. I Lesson Study gjøres det i form av et forskningsspørsmål. Det vil si at lærerne formulerer et spørsmål (ev. med underspørsmål) om hva de vil finne ut. Spørsmålet kan være stort, omfattende og langsiktig: «Hvordan kan vår undervisning øke leseferdigheter for alle elever? » eller det kan være mer presist og tidsavgrenset: «Hva vil elev X-Y-Z lære om hva et avsnitt er hvis vi endrer tilbakemeldingsstrategi? » I introduksjonsbøker om Lesson Study (for eksempel Lewis & Hurd, 2011; Munthe, Helgevold & Bjuland, 2016), framheves det kollektive ansvaret for å finne fram til et område som skolen mener er viktig å undersøke. Begge spørsmålene ovenfor kan inngå i arbeid som omfatter hele skolen, for eksempel for å fremme lesing i alle fag og for å arbeide med og utvikle større kunnskap om vurdering for læring. På den måten vil Lesson Study-arbeidet fungere som et redskap for skolebasert utvikling uansett hva slags tema som er hovedmålet for skolen. I Japan brukes Lesson Study i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Lesson Study gir lærerne rammer for å undersøke hvordan undervisning kan støtte opp om nye kompetanser eller nye læringsmål (Murata & Takahashi, 2002; Takahashi & McDougal, 2016).
Å studere læreplan, læringsressurser og forskning
I planleggings- eller studiefasen (som kalles kyouzai kenkyuu på japansk), vil lærergruppen studere læreplan, forskjellige læremiddel, lærerveiledninger og forskning. Lærerveiledninger er viktige ressurser for lærere, og kritiske studier og diskusjoner rundt lærerveiledninger kan bidra til utvikling av læreres kunnskap for undervisning. En sammenligning av japanske lærerveiledninger innen ett spesifikt matematisk tema med tilsvarende lærerveiledninger utgitt i USA, viste interessante forskjeller (Lewis, Perry & Friedkin, 2011). Mens 10 prosent av teksten i de japanske lærerveiledningene
