Bedre Skole
10.11.2022
I Læreplanverket for Kunnskapsløftet legges det vekt på at vurdering skal skje kontinuerlig som en integrert del av opplæringen. Dette er et nytt prinsipp for mange lærere, og det kan oppleves som utfordrende.
I mer enn 15 år har vurderingens betydning for elevers læring blitt løftet fram i forskrifter og læreplaner. Lærere og skoleledere har arbeidet målrettet for å omsette prinsipper knyttet til vurdering for læring til konkrete og meningsfulle klasseromspraksiser (Hopfenbeck mfl., 2013; Fjørtoft & Sandvik, 2016). Likevel viser forskning at dette ikke er en enkel oppgave, og mange elever får ikke god nok informasjon om hvordan de skal arbeide videre for å øke den faglige kompetansen sin (Sandvik mfl., 2021; Sandvik mfl., 2022).
Et felles språk om læring og vurdering
Nå diskuterer ansatte i mange ungdomsskoler og videregående skoler problemstillinger knyttet til karakterbruk og hvordan de best kan arbeide med helhetlig og integrert underveisvurdering som støtter elevenes læring (Fjørtoft, 2022). I disse diskusjonene trenger kollegiet et felles språk som de selv må samarbeide om å utforske og utvikle, på bakgrunn av kunnskap fra forskning og erfaringer fra praksis (Sandvik, 2022).
I denne prosessen kan det være bevisstgjørende å undersøke hvilke forståelser av vurdering som ligger i de begrepene vi bruker til daglig, kanskje uten å tenke oss om. For eksempel kan en diskutere hva som er den kvalitative forskjellen mellom «å rette» en bunke elevbesvarelser og «å vurdere» hvor elevene er i læringsprosessen. Hvordan kan lærerne gå fra å lage statiske «prøveplaner» til å heller planlegge for god og systematisk underveisvurdering, i nær sammenheng med undervisningen? Slike diskusjoner kan bidra til å gi innhold og retning for skolens vurderingskultur(er).
Vurdering som læring
Selv om elevene fortsatt skal få tydelig informasjon om de vurderingssituasjonene som er planlagte og avgrensede, synliggjør tekstene om vurdering i både opplæringslovens forskrift og læreplanene en pedagogisk dreining. Vurdering handler ikke bare om at læreren skal vurdere elevenes læringsutbytte og bruke vurdering for læring (Vf L). Vurdering defineres nå eksplisitt som en integrert del av selve læringsprosessen, og ikke som noe som skal legges til slutt for å sjekke kunnskapsnivået. Læring og vurdering går dermed over i hverandre, ved at vurdering forstås som læring:
Preposisjoner som knytter vurdering sammen med læring ? som «for» og «av» ? kan være nyttige dersom de retter oppmerksomheten mot ulike formål ved vurdering. Det er likevel en fare for at disse preposisjonene ender med å bli ubevisste mantraer som trekker oppmerksomheten vår bort fra selve hovedpoenget; vurdering er læring. (Hayward, 2013, s. 12, min oversettelse) Dette synet på vurdering henger sammen med en målsetting om at vurdering ikke bare skal fremme læring av kunnskap og ferdigheter. En av skolens viktigste oppgaver er også å gi elevene mulighet til å reflektere over sin egen læring og faglige kompetanse, slik at de kan forstå egne læringsprosesser. I denne utviklingsprosessen mot å bli selvregulerte elever spiller vurdering en viktig rolle.
Dialogen som bindeledd
Med et sosiokulturelt læringssyn blir samtalen i klasserommet svært viktig, fordi den henger sammen med elevenes utvikling av både tenkning og språk. Dialog i undervisningen er altså ikke bare et trekk ved læring, men et verktøy for læring (Alexander, 2008, s. 26). Den aller viktigste dialogen om vurdering skjer mellom læreren og elevene i klasserommet. Å involvere elevene i et samarbeid om å finne fram til et felles språk om vurdering kan bidra til at elevene får en klarere forståelse av hva som kjennetegner faglig kvalitet, og hvordan de kan arbeide for å utvikle kompetanse i faget.
Lærerens tilbakemeldinger har en
Gå til medietEt felles språk om læring og vurdering
Nå diskuterer ansatte i mange ungdomsskoler og videregående skoler problemstillinger knyttet til karakterbruk og hvordan de best kan arbeide med helhetlig og integrert underveisvurdering som støtter elevenes læring (Fjørtoft, 2022). I disse diskusjonene trenger kollegiet et felles språk som de selv må samarbeide om å utforske og utvikle, på bakgrunn av kunnskap fra forskning og erfaringer fra praksis (Sandvik, 2022).
I denne prosessen kan det være bevisstgjørende å undersøke hvilke forståelser av vurdering som ligger i de begrepene vi bruker til daglig, kanskje uten å tenke oss om. For eksempel kan en diskutere hva som er den kvalitative forskjellen mellom «å rette» en bunke elevbesvarelser og «å vurdere» hvor elevene er i læringsprosessen. Hvordan kan lærerne gå fra å lage statiske «prøveplaner» til å heller planlegge for god og systematisk underveisvurdering, i nær sammenheng med undervisningen? Slike diskusjoner kan bidra til å gi innhold og retning for skolens vurderingskultur(er).
Vurdering som læring
Selv om elevene fortsatt skal få tydelig informasjon om de vurderingssituasjonene som er planlagte og avgrensede, synliggjør tekstene om vurdering i både opplæringslovens forskrift og læreplanene en pedagogisk dreining. Vurdering handler ikke bare om at læreren skal vurdere elevenes læringsutbytte og bruke vurdering for læring (Vf L). Vurdering defineres nå eksplisitt som en integrert del av selve læringsprosessen, og ikke som noe som skal legges til slutt for å sjekke kunnskapsnivået. Læring og vurdering går dermed over i hverandre, ved at vurdering forstås som læring:
Preposisjoner som knytter vurdering sammen med læring ? som «for» og «av» ? kan være nyttige dersom de retter oppmerksomheten mot ulike formål ved vurdering. Det er likevel en fare for at disse preposisjonene ender med å bli ubevisste mantraer som trekker oppmerksomheten vår bort fra selve hovedpoenget; vurdering er læring. (Hayward, 2013, s. 12, min oversettelse) Dette synet på vurdering henger sammen med en målsetting om at vurdering ikke bare skal fremme læring av kunnskap og ferdigheter. En av skolens viktigste oppgaver er også å gi elevene mulighet til å reflektere over sin egen læring og faglige kompetanse, slik at de kan forstå egne læringsprosesser. I denne utviklingsprosessen mot å bli selvregulerte elever spiller vurdering en viktig rolle.
Dialogen som bindeledd
Med et sosiokulturelt læringssyn blir samtalen i klasserommet svært viktig, fordi den henger sammen med elevenes utvikling av både tenkning og språk. Dialog i undervisningen er altså ikke bare et trekk ved læring, men et verktøy for læring (Alexander, 2008, s. 26). Den aller viktigste dialogen om vurdering skjer mellom læreren og elevene i klasserommet. Å involvere elevene i et samarbeid om å finne fram til et felles språk om vurdering kan bidra til at elevene får en klarere forståelse av hva som kjennetegner faglig kvalitet, og hvordan de kan arbeide for å utvikle kompetanse i faget.
Lærerens tilbakemeldinger har en
