Som sosial- og helsepersonell er vi opptatte av at pasienter og pårørende skal få tilgang til skreddersydd kunnskap og ulike mestringsstrategier for å kunne ha et så godt liv som mulig, også de som har helseutfordringer.
I det kliniske arbeidet bidrar vi med å styrke pasientenes mestring, eller med å etablere mestringstilbud i virksomheten. Det kan vise seg å være svært nyttig, både for den enkelte pasienten eller de pårørende, men også i et ressurs- og kostnadsperspektiv.
Tidligere forskning
Av studiene som har undersøkt helseøkonomisk effekt eller utbytte, totalt 56 studier, viser mer enn 80 prosent, 46 studier, at det å delta i både individuelle og/eller gruppebaserte tilbud er svært effektivt for å kutte kostnader i helsetjenesten. Dette funnet var uavhengig av studiedesign og tidsperspektiv.
Personer som har deltatt i slike tilbud, har færre eller kortere sykehusinnleggelser, færre konsultasjoner på poliklinikken og hos fastlegen samt færre sykedager enn de som ikke deltar. I mange av studiene rapporteres det også om positive resultater på kvalitetsjusterte leveår (QALY) (se faktaboks).
Selv om lite av denne forskningen er fra Norge, er resultatene overførbare til norske forhold. Resultatene er svært lovende for norsk helsetjeneste da tilbudene som er undersøkt, i stor grad likner på tilbud vi har i Norge.
QALY
QALY = Quality Adjusted Life Years.
QALY betyr kvalitetsjusterte leveår og er et helseøkonomisk begrep som benyttes når man vurderer effekten av helsetjenestetiltak og forebyggende virksomhet. Som grunnlag for begrepet kan vi anta at et leveår med plager, sykdom eller funksjonshemninger i ulik grad har redusert kvalitet sammenliknet med et leveår uten tilsvarende problemer. Graden av reduksjon i kvalitet avhenger av problemets art og gis et tallmessig uttrykk.
Kilde: Store medisinske leksikon
Forskning i praksis
Daglig får sosial- og helsepersonell positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende som har deltatt i ulike mestringstilbud, som for eksempel lærings- og mestringskurs, individuell opplæring til egenmedisinering, bruk av hjelpemidler eller oppfølging i frisklivssentralen.
For å sikre god kvalitet på tilbud i ulike helsetjenester må vi omsette og ta i bruk ny forskningsbasert kunnskap, ikke bare fra biomedisin, men også forskning som handler om hvordan vi kan tilrettelegge for økt livskvalitet og styrket mestring. Nyere forskning viser at dette kan lønne seg (2).
Vært viktig lenge
Det er nå over 20 år siden tidligere statsråd Gudmund Hernes og flere andre ildsjeler op
