Bedre Skole
10.06.2016
Lærere er opptatt av profesjonsetikk, men mangler ofte et profesjonelt språk for etiske problemstillinger. Det kan føre til at det blir vanskelig å føre gode diskusjoner innad i et kollegium om saker som innebærer profesjonsetiske vurderinger og som krever praktiske løsninger. En forskergruppe har undersøkt hvordan Lærerprofesjonens etiske plattform fungerer i praksis.
I 2009 startet Utdanningsforbundet arbeidet med å utvikle en felles etikk for lærerprofesjonen. Resultatet ble lansert i 2012 som Lærerprofesjonens etiske plattform (heretter Plattformen). Plattformen er et kortfattet dokument som legger vekt på profesjonens grunnleggende verdier og etiske ansvar (se Utdanningsforbundet 2012). Plattformen er ment å være et samlende dokument for barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og skole uavhengig av fagforeningstilknytning (Afdal, H. 2014).
Utdanningsforbundet har fra starten av vært opptatt av at Plattformen ikke må sees på som et mål i seg selv, men snarere som et middel for fremme av profesjonsetikken. For at Plattformen skal virke, må den tas i bruk. Dette poenget har ført til at Utdanningsforbundet både har samarbeidet med ulike skoler (pilotskoler) om implementeringen av Plattformen, og at de har finansiert et følgeforskningsprosjekt. Forskergruppen EtiPP (Etikk i profesjonell praksis) fikk tildelingen og har undersøkt hvordan og i hvilken grad Plattformen brukes, samt hvilken forståelse av profesjonsetikk som finnes blant lærere, barnehagelærere, ledere, pedagogikklærere og studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og hos Utdanningsforbundet. Det har vært et omfattende prosjekt som har inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og observasjoner. Resultatet ble utgitt i en rapport, ferdigstilt i juni 2015 (Afdal, H. m.fl. 2015). I denne artikkelen vil vi presentere læreres forståelse og refleksjoner om Plattformen spesielt og profesjonsetikk generelt. Artikkelen vil kun ta for seg de deler av materialet som omhandler lærere, det vil si lærersvarene på spørreundersøkelsen og fem gruppeintervjuer med lærere på skoler spredt rundt i landet.
Plattformen er viktig, men brukes ulikt Plattformen er stort sett kjent blant lærerne i undersøkelsen, men det er stor forskjell på i hvilken grad de kjenner den. På noen skoler ser det ut til at Plattformen mest av alt er en plakat som pynter opp på personalrommet. Andre skoler bruker Plattformen aktivt som en del av arbeidet med pedagogisk utvikling. Flere av de skolene der Plattformen er satt på agendaen, bruker Utdanningsforbundets tilleggsmateriell som diskusjonsgrunnlag blant personalet. Det er spesielt caser som omhandler etiske dilemmaer som er tatt i bruk (se Utdanningsforbundet).
Det er stor enighet om både verdien av og innholdet i Plattformen. Av de lærerne som svarte på spørreundersøkelsen, var det bare én prosent som mente at det ikke er viktig med et slikt felles profesjonsetisk grunnlag. Dette bekreftes i lærerintervjuene hvo
Gå til medietUtdanningsforbundet har fra starten av vært opptatt av at Plattformen ikke må sees på som et mål i seg selv, men snarere som et middel for fremme av profesjonsetikken. For at Plattformen skal virke, må den tas i bruk. Dette poenget har ført til at Utdanningsforbundet både har samarbeidet med ulike skoler (pilotskoler) om implementeringen av Plattformen, og at de har finansiert et følgeforskningsprosjekt. Forskergruppen EtiPP (Etikk i profesjonell praksis) fikk tildelingen og har undersøkt hvordan og i hvilken grad Plattformen brukes, samt hvilken forståelse av profesjonsetikk som finnes blant lærere, barnehagelærere, ledere, pedagogikklærere og studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og hos Utdanningsforbundet. Det har vært et omfattende prosjekt som har inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og observasjoner. Resultatet ble utgitt i en rapport, ferdigstilt i juni 2015 (Afdal, H. m.fl. 2015). I denne artikkelen vil vi presentere læreres forståelse og refleksjoner om Plattformen spesielt og profesjonsetikk generelt. Artikkelen vil kun ta for seg de deler av materialet som omhandler lærere, det vil si lærersvarene på spørreundersøkelsen og fem gruppeintervjuer med lærere på skoler spredt rundt i landet.
Plattformen er viktig, men brukes ulikt Plattformen er stort sett kjent blant lærerne i undersøkelsen, men det er stor forskjell på i hvilken grad de kjenner den. På noen skoler ser det ut til at Plattformen mest av alt er en plakat som pynter opp på personalrommet. Andre skoler bruker Plattformen aktivt som en del av arbeidet med pedagogisk utvikling. Flere av de skolene der Plattformen er satt på agendaen, bruker Utdanningsforbundets tilleggsmateriell som diskusjonsgrunnlag blant personalet. Det er spesielt caser som omhandler etiske dilemmaer som er tatt i bruk (se Utdanningsforbundet).
Det er stor enighet om både verdien av og innholdet i Plattformen. Av de lærerne som svarte på spørreundersøkelsen, var det bare én prosent som mente at det ikke er viktig med et slikt felles profesjonsetisk grunnlag. Dette bekreftes i lærerintervjuene hvo
