Sykepleien
19.05.2016
Evaluering. Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis holder mål.
Helsemyndighetene forventer at helsetjenesten er basert på best tilgjengelig kunnskap (1-3). Forskning viser i imidlertid at sykepleieres kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert varierer og at mange sjelden eller aldri leser forskningsresultater for å bruke dem i egen praksis (4-6).
KUNNSKAPSBEHOV. Selv om dagens utdanningsprogram gir nye sykepleiere opplæring i å bruke forskning i yrkesutøvelsen, har mange sykepleiere behov for mer kunnskap. Det gjelder ikke minst dem som har gjennomført sykepleierutdanningen for en tid tilbake og som i mindre grad enn dagens nyutdannede sykepleiere har fått slik opplæring (4-7). På bakgrunn av dette opprettet Høgskolen i Molde, i samarbeid med praksisfeltet, videreutdanningen «Kunnskapsbasert praksis». I denne artikkelen presenterer vi organisering og evaluering av videreutdanningen.
ORGANISERING. Videreutdanningen gikk over to semestre og besto av sju enkeltstående seminardager organisert etter trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP). Hovedvekten lå på de første fem trinnene (se figur 1). Trinn seks og sju, som er rettet mot implementering, ble ikke prøvd ut i praksis, men diskutert i teorien på seminardagene og i eksamensbesvarelsen. Mellom seminardagene arbeidet studentene i fagringer. En fagring er en gruppe profesjonelle som over tid samarbeider om fagutvikling (8). Bestått eksamen ga 15 studiepoeng.
Studieplanen ble utviklet i samarbeid med praksisfeltet, og det ble etablert en stipendordning som ga arbeidsgivere mulighet til å søke om tilskudd til finansiering av vikar for dem som deltok på videreutdanningen. I arbeidet med studieplanen og læringsutbyttebeskrivelsene brukte vi, i tillegg til pedagogisk kunnskap, boken «Å arbeide og undervise kunnskapsbasert» og evalueringer fra andre videreutdanninger i KBP (4,5,8-11).
PEDAGOGISK FORANKRING. Det pedagogiske fundamentet for videreutdanningen tar utgangspunkt i Critical Appraisal Skills Program (CASP-modellen) (12,13), sosiokulturelt læringssyn (14,15) og andragogikk; som er undervisningsteori om voksnes læring (16). CASP-modellen vektlegger at ny kunnskap bør være til nytte i egen yrkesfunksjon og at god informasjon og konkrete arbeidsoppgaver fremmer læring (12,13). Ifølge det sosiokulturelle læringssynet skjer læring gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis (14,15).
FAGRINGER. For å legge til rette for læring i sosial praksis ble det opprettet fagringer, hvorav hver fagring fortrinnsvis var sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. I tråd med CASP-modellen, som påpeker at voksne motiveres av læring som oppfattes å være nyttig for yrkesfunksjonen, ble deltakerne oppfordret til å formulere en problemstilling til nytte i egen yrkesfunksjon (12,13). Dette fant vi støtte for i andragogikk som fremhever at voksne både kan styre egen læring og har erfaring som fremmer læring (16).
Problemstillingen besvarte deltakerne ved at de i fagringene under veiledning, arbeidet seg gjennom trinnene i kunnskapsbasert praksis (10,11). Hver fagring var fortrinnsvis sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. Det ble lagt vekt på å variere undervisningsmetoden på seminardagene, og det ble vekslet mellom forelesninger, individuelle aktiviteter, gruppeaktiviteter og interaktive metoder som for eksempel nettkurset www.kunnskapsbasertpraksis.no.
UTVALG. Informantene var studenter som gjennomførte videreutdanning i KBP i perioden 2010-2011 (N=49). Fagansvarlige for videreutdanningen utviklet et spørreskjema med seks spørsmål som de delte ut siste seminardag. Spørsmålene omhandlet organisering, læringsaktiviteter og læringsutbytte. Avhengig av spørsmålet fikk studentene velge mellom følgende fire svaralternativer: Meget fornøyd, godt fornøyd, fornøyd eller lite fornøyd, eller meget stort utbytte, stort utbytte, lite utbytte, eller mangelfullt utbytte, meget stor nytteverdi, stor nytteverdi, liten nytteverdi eller ingen nytteverdi. Studentene hadde mulighet til å skrive kommentarer til hvert spørsmål.
ANALYSE. De kvantitative dataene ble lagt inn i SPSS og analysert med deskriptiv statistikk. Kommentarene etter spørsm�
Gå til medietKUNNSKAPSBEHOV. Selv om dagens utdanningsprogram gir nye sykepleiere opplæring i å bruke forskning i yrkesutøvelsen, har mange sykepleiere behov for mer kunnskap. Det gjelder ikke minst dem som har gjennomført sykepleierutdanningen for en tid tilbake og som i mindre grad enn dagens nyutdannede sykepleiere har fått slik opplæring (4-7). På bakgrunn av dette opprettet Høgskolen i Molde, i samarbeid med praksisfeltet, videreutdanningen «Kunnskapsbasert praksis». I denne artikkelen presenterer vi organisering og evaluering av videreutdanningen.
ORGANISERING. Videreutdanningen gikk over to semestre og besto av sju enkeltstående seminardager organisert etter trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP). Hovedvekten lå på de første fem trinnene (se figur 1). Trinn seks og sju, som er rettet mot implementering, ble ikke prøvd ut i praksis, men diskutert i teorien på seminardagene og i eksamensbesvarelsen. Mellom seminardagene arbeidet studentene i fagringer. En fagring er en gruppe profesjonelle som over tid samarbeider om fagutvikling (8). Bestått eksamen ga 15 studiepoeng.
Studieplanen ble utviklet i samarbeid med praksisfeltet, og det ble etablert en stipendordning som ga arbeidsgivere mulighet til å søke om tilskudd til finansiering av vikar for dem som deltok på videreutdanningen. I arbeidet med studieplanen og læringsutbyttebeskrivelsene brukte vi, i tillegg til pedagogisk kunnskap, boken «Å arbeide og undervise kunnskapsbasert» og evalueringer fra andre videreutdanninger i KBP (4,5,8-11).
PEDAGOGISK FORANKRING. Det pedagogiske fundamentet for videreutdanningen tar utgangspunkt i Critical Appraisal Skills Program (CASP-modellen) (12,13), sosiokulturelt læringssyn (14,15) og andragogikk; som er undervisningsteori om voksnes læring (16). CASP-modellen vektlegger at ny kunnskap bør være til nytte i egen yrkesfunksjon og at god informasjon og konkrete arbeidsoppgaver fremmer læring (12,13). Ifølge det sosiokulturelle læringssynet skjer læring gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis (14,15).
FAGRINGER. For å legge til rette for læring i sosial praksis ble det opprettet fagringer, hvorav hver fagring fortrinnsvis var sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. I tråd med CASP-modellen, som påpeker at voksne motiveres av læring som oppfattes å være nyttig for yrkesfunksjonen, ble deltakerne oppfordret til å formulere en problemstilling til nytte i egen yrkesfunksjon (12,13). Dette fant vi støtte for i andragogikk som fremhever at voksne både kan styre egen læring og har erfaring som fremmer læring (16).
Problemstillingen besvarte deltakerne ved at de i fagringene under veiledning, arbeidet seg gjennom trinnene i kunnskapsbasert praksis (10,11). Hver fagring var fortrinnsvis sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. Det ble lagt vekt på å variere undervisningsmetoden på seminardagene, og det ble vekslet mellom forelesninger, individuelle aktiviteter, gruppeaktiviteter og interaktive metoder som for eksempel nettkurset www.kunnskapsbasertpraksis.no.
UTVALG. Informantene var studenter som gjennomførte videreutdanning i KBP i perioden 2010-2011 (N=49). Fagansvarlige for videreutdanningen utviklet et spørreskjema med seks spørsmål som de delte ut siste seminardag. Spørsmålene omhandlet organisering, læringsaktiviteter og læringsutbytte. Avhengig av spørsmålet fikk studentene velge mellom følgende fire svaralternativer: Meget fornøyd, godt fornøyd, fornøyd eller lite fornøyd, eller meget stort utbytte, stort utbytte, lite utbytte, eller mangelfullt utbytte, meget stor nytteverdi, stor nytteverdi, liten nytteverdi eller ingen nytteverdi. Studentene hadde mulighet til å skrive kommentarer til hvert spørsmål.
ANALYSE. De kvantitative dataene ble lagt inn i SPSS og analysert med deskriptiv statistikk. Kommentarene etter spørsm�
