AddToAny

Læreplan 2020: Noen forslag til endringer i engelsk programfag

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.
Skolens læreplaner er igjen i støpeskjeen, og for engelsk programfag er dette en høyst tiltrengt revisjon og svært viktig for programfagets fremtidige rolle. Skal det være et tilbud for elever som velger det som et lettest mulig alternativ, eller et tilbud for elever som er spesielt interessert i engelsk kultur og litteratur? Eller bør det legges opp så det, slik Lied-utvalget er inne på, bidrar til å dekke elevenes fremtidige behov for avanserte kunnskaper og engelskferdigheter for bruk i høyere utdanning og arbeidsliv (Kunnskapsdepartementet, 2018b)? Dessverre er det mye som tyder på at dagens programfag ikke lykkes i å utvikle avanserte leseferdigheter utover Vg1-nivået (Hellekjær, 2012), og det er nærliggende å spørre om dette også gjelder avansert skriftlig og muntlig bruk av engelsk.

I lys av nyhetsoppslag om at engelsk skal bli obligatorisk i alle tre år av studiespesialiserende studieretning, er det derfor spesielt viktig at den pågående læreplanrevisjon retter opp de verste svakhetene med det nåværende engelsk programfag (Ertesvåg, 2019). I denne artikkelen vil jeg ta utgangspunkt i en del nyere norske studier for å skissere hva som bør gjøres. Min problemstilling er: Hvordan bør engelsk programfag organiseres og undervises for å dekke elevenes fremtidige behov for avanserte kunnskaper og engelskferdigheter for bruk i høyere utdanning og arbeidsliv?

Jeg vil først drøfte hvordan men i faget legger vekt på innhold fremfor språkferdigheter og hvilket ambisjonsnivå det bør ha, deretter hvorfor og hvordan faget bør dreies i retningen English for Academic Purposes (EAP) og English for Occupational Purposes (EOP) med langt mer vekt på tekstproduksjon. Videre vil jeg skissere hvordan fordypningsoppgaver kan utvikles til programfagenes «bærebjelke», og gi noen korte eksempler på hvordan det kan gjøres. Jeg vil avslutte med noen betraktninger om viktige forutsetninger for en vellykket endring av faget.

Det problematiske innholdet

Jeg vil hevde at engelskfagets, og ikke minst programfagets, viktigste problem er den sterke vektleggingen av å undervise i innhold, det vil si undervisning i litterære og andre tekster om ulike emner som mål i seg selv, istedenfor som en integrert del av ferdighetsundervisningen. Det sistnevnte vil faktisk kreves av læreplanen av 2020, som skal gi rom for dybdelæring og kunnskapsanvendelse ved å fokusere på det som kalles kjerneelementene i faget. Disse angir det viktigste elevene skal lære i hvert fag, og gir retning og prioriteringer for de nye læreplanene som skal lages (Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 23). De relevante kjerneelementene for engelsk er kommunikasjon, språklæring og møter med engelskspråklige tekster.

I forklaringene til kommunikasjon fremheves bruken av engelsk for å lære, i arbeidslivet, og «for å samhandle med mennesker fra hele verden». Videre spesifiseres det at elevene skal lære å bruke «strategier for å kommunisere muntlig og skriftlig med ulike samtalepartnere og mottakere, i ulike situasjoner og ved bruk av ulike medier og verktøy». I forklaringen til møte med engelskspråklige tekster fremheves det at engelskfaget «skal forberede elevene til å forstå, analysere, vurdere, bruke, reflektere over og forhandle med disse tekstene». Kort sagt, de nylig vedtatte kjerneelementene for engelsk går enda lenger enn Kunnskapsløftet i å fokusere på grunnleggende ferdigheter.

For programfaget vil dette fordre en langt mer aktiv og ambisiøs undervisning i ulike sider ved skriving, muntlig språkbruk og lesing for å lære, og at undervisningen i for eksempel litteratur eller samfunnsforhold må gjøres til en integrert del av dette.

Et høyere ambisjonsnivå er nødvendig

Et annet problem for dagens engelskundervisning er et for lavt ambisjonsnivå. Faget har i for liten grad fanget opp og tilpasset seg det at nordmenn har et høyt nivå i dagligengelsk (General English). Faktisk er bruken av språket så allestedsnærværende at det langt på vei er i ferd med å utvikle seg til et andrespråk (Graddol, 2007; Rindal, 2015). Mens en stort sett vellykket engelskundervisning kan ta mye av æren for dette (Simensen, 2010), skyldes det i enda større grad at nordmenn utsettes for store mengder engelsk utenom utdanningssystemet, via reiser, media, internett og for eksempel interaktive spill som World of Warcraft (Brevik, 2016; Brevik, Olsen & Hellekjær, 2016).

Vi vet at elevene kan utvikle overraskende gode ferdigheter i hverdagsengelsk utenfor skolen. Undervisningen må ta utgangspunkt i dette ved å utfordre elevene språklig og ved å gi opplæring i formell bruk av språket og i emner og sider ved språket som elevene ellers kommer lite i kontakt med, da f�

Les mer

Flere saker fra Bedre Skole

Bruk av lesestrategier skal bidra til at elever forstår tekster de ellers ikke ville forstått. En ny kunnskapsoversikt viser at undervisning av lesestrategier bidrar til dette, men at det er ikke nok.
Bedre Skole 28.04.2019
Alle ansatte i skolen har taushetsplikt, og dette kan ofte oppleves som en utfordring i samarbeidet mellom kolleger og andre samarbeidspartnere.
Bedre Skole 21.04.2019
Generelt opplever majoriteten av rektorene, lærerne og helsesykepleierne at samarbeidet mellom dem er godt.
Bedre Skole 18.04.2019
Nye krav til tverrfaglig samarbeid om elevene kommer uten noen oppskrift på hvordan dette skal foregå. Det utfordrer kommuner og skoler til selv å finne nye arbeidsmåter.
Bedre Skole 16.04.2019
på hvordan dette skal foregå. Det utfordrer kommuner og skoler til selv å finne nye arbeidsmåter.
Bedre Skole 31.03.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt