KJØNN OG LØNN: - Der menn som er «på» oppfattes som gode forhandlere, blir kvinner vurdert som aggressive og «for mye» om de går fram på samme måte, sier Marie Louise Sunde.
- I tillegg opplever kvinner oftere en «penalty backlash», det vil si at de i etterkant av en slik forhandlingssituasjon blir dårligere likt av motparten, sier Sunde.
Hans og Hanna-studien brukes ofte som eksempel på ubevisste fordommer. Agenda gjennomførte et eksperiment i 2015, hvor studenter ble presentert for livet og karrieren til en fremgangsrik næringslivsleder. Historiene var helt like, bortsett fra navn og kjønn. 72 prosent av studentene vurderte Hans som en god leder, og omtalte ham som omtalt som en naturlig leder, dreven, handlekraftig og kompetent. Kun 54 prosent av studentene vurderte Hanna som en god leder. Samtidig fikk hun langt flere treff på den negative karakteristikken «sjefete».
ULIKE FORVENTNINGER
- Det er også forsket mye på kjønnseffekten i forhandlingssituasjoner. Vi har, ubevisst, ulike forventninger til menn og kvinner. Kvinner forventes å være mer empatiske og omsorgsfulle, noe som harmonerer dårlig med en klassisk forhandlingssituasjon. Men en kvinne som forhandler på vegne av noen andre enn seg selv, blir ikke oppfattet som aggressiv - fordi hun da er tilbake i en form for omsorgsrolle, sier Sunde.
Å øve på forhandling gir en god trygghet
Sunde har grunnlagt # shesgotthis, en organisasjon som jobber for likestilling og mot subtil kjønnsdiskriminering og kjønnsstereotyper. I mars kommer boken «Hvem spanderer - fordommene du ikke visste du hadde», som hun har skrevet sammen med # shesgotthis -kollega Isabelle Ringnes.
- Vi tenker a